huff:/

jeg har bestemm meg for og slett den bloggen min som er lukket.
jeg orker ikke og ha det. og jeg glemmer den bare. så da sletter jeg det

nå sitter jeg hjem alene, felix sover.
mamma har borte denne uka og pappa jobber hve dag.
så ikke noe bra dager i vente:(
jeg er veldig langt ned nå, vet snart ikke hvor jeg skal gjør hva meg selv.
jeg får tårer i øynene av den miste ting, men jeg klarer ikke gråte:(
jeg vil bare gråte ut alt sammen.
alle de vennene mine som vet at jeg sliter sier til meg at jeg må åpne meg og sette ord på ting, men det er ikke så lett sier jeg til de. men de forsatter bare og si at det er lett. hvorfor kan de ikke forstå hvor vanskelig det er for meg?
jeg trenger noen gode venner som bare er tilstede for meg, hører på meg, holder rundt meg og trøster meg.
men alle de gode vennene mine bor langt vekk fra meg:( så jeg har ingen her jeg bor:(

I dag fikk jeg brev fra sykehuset om at jeg hadde fått ny psykolog:( jeg vil ikke ha en ny psykolog, jeg orker ikke og gå hos en til. jeg klarer jo ikke og snakke.
sitter bare helt stille og vis jeg sier noe. juger jeg. for jeg klarer ikke og få fram det jeg tenker på.
Han jeg har snakket med i det siste, han klarer jeg og snakke litt med. og jeg vil ikke slutte hos han. men han er ikke psykolog da. men jeg stoler på han, og det er bra. for da kan jeg klarer og åpne meg for noen.

Maten har gått bra i det siste, for har klart og beholdt noe av maten jeg har spise. og jeg har heller ikke spist så mye når jeg har spist.
men i dag gikk det galt igjen, jeg tok og fant fra så mye mat jeg kunne, stappa det i meg. drakk mye vann og så opp igjen med det:(
jeg har ikke veid meg i det siste er så redd for hva vekta vi vise.
jeg hater og se meg seg i speilet. så jeg legger noe over speilet når jeg er i et rom med speilet i.

dette var et langt og sytete innlegg. men sånn blir det noen ganger.