Tusen ting jeg føler

Jeg vet ikke helt åssen jeg skal skrive dette innlegget, men jeg prøver for det.

Først til det som er posetiv da:)
Jeg har verdens nydelig tante unge, som jeg elsker over alt på jorden<3
Hver gang jeg ser han, kan jeg ikke la være å smile og le<3 Han er bare helt nydelig<3 Ingen gjør meg mer glad enn han:)


Og så over til alle mine negative ting. Eller det er jo ikke så mange da, men det er om en ting spesielt.
Jeg fikk vite i går at jeg ikke hadde rett på penger fra nav, siden jeg gikk deltid på skolen. Så jeg måtte vente med å søke igjen til juni sa hun damen.
Jeg hatet at jeg fikk nei, men jeg er ikke sur på de. Jeg er mest sur på meg selv, fordi at jeg ikke klarer noen ting.

Mamma masser hele tiden på at jeg må enten ha en jobb eller gå på skolen til neste år, men det kan jeg ikke. Det forstår hun ikke, jeg vet at ikke dere heller kommer til å forstå det helt. Så jeg skal forklarer det.
Jeg er ikke klar eller sterk nok til å klarer å forsette på skolen, hver gang jeg tviler meg selv til det. Sånn at jeg skal gjøre mamma glad, blir jeg helt tom for energi og styrke at jeg faller helt i bunn igjen. Og det vil jeg ikke. Jeg vil prøve å få livet mitt litt mer på beinene, før jeg kaster meg ut i det.
Og det men jobb, er jeg ikke klar for ennå:( jeg sliter med å jobbe med mennsker eller blant mennsker, det er også noe jeg skal jobbe med framover. Men jeg klarer ikke å få mamma til å forstå at jeg ikke er psykisk sterk eller klar for skole eller jobb nå.

Jeg har så dårlig sanvitighet over får mamma og pappa nå, siden jeg ikke er klar eller frisk nok til å gå på skole eller jobb.
De betaler alt for meg.
Eks på det:
• legetime
• psykologtimer
• ting jeg skal på fritiden noe ganger
• maten jeg får her
• Drivstoffet jeg bruker på bilen deres
• Lånet mitt fra skolen i fjor
• Mobilreningen min
• Alt ting for hunden min

Det er mye de bruker på meg. Jeg føler meg så slem, ekkel og teit mot dem, siden jeg ikke har penger til alt det selv. Hater det så mye. Jeg skulle ønske jeg bare kunne rømme vekk eller gjøre sånn at de slapp å betal alt det for meg eller at de hadde slippet det i det hele tatt. Jeg ønsker jeg kunne ha vært en flink, selvsdenig og frisk datter for dem, men det er jeg ikke:(

Slutt på skoleåret

Nå er det slutt for skoleåret på afr. Det har ikke falt meg inn helt ennå, trur jeg.
jeg har ikke synes det vært trist ennå, men det bør jeg jo synes snart.
fikk mange nye venner der oppe, som jeg vet at jeg vil savne.
Tenk på det. i 9 mnd har jeg sett de hver dag, og nå får jeg ikke sett de på lenge.
det er litt rart og tenke over. men tristheten kommer vel om noe dager. når det går opp for meg at det skoleåret er over.

Nå sitter jeg i mitt kjære hjemsted, det er så godt og være hjem igjen.
Når pappa og felix kom på skolen for og hente meg, ble jeg så glad for å se, kjenne og lukte felix igjen.
tenk at jeg har vært vekk fra han i 9mnd. nå skal jeg aldri dra fra han så lenge igjen.
kjøringa hjem gikk veldig fort, synes jeg. og det var bra.
for hjemme hadde jeg en annen liten gutt som venta på meg tenk.
jo. vi passer noah mens janne og mats er i irland. han hadde blitt så stor og nydelig gutt nå.
jeg er så glad at han er her hos oss i morra også. da skal jeg kose og leke med han<3

Nå har jeg vært ute med jea jenta mi<3 så mye jeg har savnet ho:) vi har le så mye. at alt det vonde jeg har tenk på. har blitt borte. det er godt. men nå skal jeg legge meg gitt. skal bare laste inn bilder på data min:)


Tante og gullet til tante<3

tvslave

Felix passer godt på noah<3<3

Dårlig venn?

Jeg har tenke lenge på om jeg er en dårlig venn. samme sånn jeg prøver og tenke på det.
kommer jeg fram til det samme svare hver gang. ja. jeg er en dårlig venn.
jeg ønsker så og være en god venn for alle mine venner:( men jeg klarer ikke det. jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer og være en god venn.

men grunnen til at jeg kom inn på det denne gangen, er pågrunnav en som jeg deler rom med.
for og si det sånn den personen har det ikke godt nå. og så gikk vi ut for og røyke.
Vi satt helt ro og prøve og ro oss ned. men så kom det en veldig ekkel mann, vet ikke om han var gammel eller hva han var.
jeg var redd for og se på han, men han ville ikke la være. han snakket til meg og prøve og få kontakt med meg.
jeg ble bare mer og mer redd, jo mer han snakket til meg. og til slutt ble han veldig sinna. vet ikke om det var på meg.
men alt jeg vet er at det var noe jeg kunne vært for uten. jeg hører ikke og høre stemmen til to personer i hodet mitt.
jeg hater og høre de stemmen, da kommer det bare tilbake minner om det som har skjedd.

nå føler jeg meg redd for alt, redd for å være alene, føler alt er min skyld. føler at ekkel og kvalm av det som har skjedd før.
jeg ønsker ikke at jeg skal føler sånn, jeg skjelver i hele kroppen, men jeg klarer heldigvis og skjule det for de andre.
men jeg har bare lyst til og stikke av går til et sted, som ingen kan finne. langt vekk fra alle sammen.
og en ting til som kommer opp, selvskading kom veldig opp igjen. vil ta noen flere piller av medisinen min, sånn at jeg kan sove over alt sammen eller sove inn. men jeg vet at jeg har mye å leve for. selv om det ikke føler sånn nå.
men jeg tørr ikke og si noe til den som sier jeg kan hjelpe meg eller, pågrunnav vil ikke plage den med så tunge ting eller mørke saker. og jeg er livredd for og bli utvist.
så jeg håper jeg kan ro meg ned litt, sitter i gangen nå, men det gjør ikke ting bedre det heller.
Redd hver gang folk kommer forbi. føler meg veldig teit nå. men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
ting som jeg vil gjøre, kan jeg ikke eller må ikke gjøre. jeg vil bare få alt langt vekk fra meg, vil til et sted hvor alt er godt og bra. et fint og vakker sted. uten mørke, tunge ting og uten alt jeg føler inn meg også. jeg klarer ikke og føle så mye her.

og nå får jeg håpe at dette her hjelper litt, men trur ikke det. men er lov og håpe. måtte bare dele det med noen, siden jeg ikke vil plage noen. men jeg vet jo ikke om lese dette her. men håper ingen av de som leser, blir ille av dette her. det vil jeg aldri at skal skjedd:S

Feig jeg???

Feig jeg???

I de siste dagene har jeg gått å tenke på masse ting og saker om meg selv og livet mitt.
Det er jo så mye jeg vil gjøre i livet mitt, men jeg får aldri gjort det. Så jeg har aldri å tenke over hvorfor jeg ikke får gjort noe av de tinga som jeg vil. Men nå har jeg finne det ut gitt.

Mange folk mener at det ikke er så ille og leve med angst, for alle har jo angst da.
Men det finnes mange typer av angst. Alle mennesker her jo så klart angst, mens det er andre mennesker som har angst av en så stor grad. At de ikke tørr eller klarer å overvinne over angsten som de kjenner inne seg. Det er hele grusomt og ha en så stor kraft inne seg, som bestemmer over alt i livet til noen. Angsten er noe av det værste som finnes. Det mener jeg da.
Tenk da du skal synge foran en sal med tusen folk eller bare snakke foran en lærer, så kjenner du at du får en stor klump i magen. Du føler det så tung og trur du ikke klarer og bevege deg. Så kjenner ut det kommer klumper i halsen, sånn at du blir redd for at du ikke klarer og si noe eller at du stammer. Så starter du til og tro du blir rød i ansikte, men det blir du ikke for når du tenker på det. Du starter og svette, prøver og finne et punkt når du kan se for og ro deg ned igjen. Men du finner ingen sted og se. Du blir mer og mer stress, for det virker ut som du har stått der i flere timer. Selv om du bare har stått der i fem min. så kjenner du at du skjerve på hendene. Du prøver og holde dem i ro, sånn at ingen se det. For du er livredd for at andre skal se at du er redd. For hva vil de da tenke om deg?? ”er det noe galt med henne/han eller? Se så dum henne/han er. Klarer jo ikke noen ting?”
Tenk og ha det sånn for hver eneste gang du skal noe med andre mennsker, skal skrive noe til jobb eller noe annet. Det går ikke ann til og tenke seg en gang. For og virkelig vite hvordan det er. Må man ha opplev deg selv.

Er det noen som virkelig vet hvordan det er?

Jeg vet godt hvordan det er. Jeg har aldri før nå, fortsatt hvor stor angst jeg har og hvor mye den styrer livet mitt.

Det går ikke en dag i livet mitt uten at angsten er ved min side, det er helt grusomt.
Det er mange ganger jeg blir i senga for jeg tørr ikke og stå opp og møte den nye dagen og alle de folka jeg kommer til og møte. Men jeg klarer alltid og komme meg opp. For det er heldig vis ikke så stor styrke av angsten det. Den har jeg klart og overvinne litt. Men det er fortsatt mye igjen, til jeg kan klarer og stå opp uten og tenke på de tinga eller uten og kjenne angsten i meg.
Når jeg har klart og stått opp, så er det og finne ut hva en skal gå i og hvordan man skal ha håret sitt. Jeg vet ikke om det er så mange som har kjent angst ved dette her. Men noen ganger har jeg kjempe angst med dette. Jeg føler jeg ikke passer til de type klær, jeg er for feit, jeg har grusomt hår eller at jeg har upopulære klær.
Jeg tør ikke å ta offentlig framkommsmidel heller.
Men det verst angsten min er jo folkemengder da, når jeg er i nærheten av masse folk for jeg panikk. Det er verre når jeg ikke kjenner noen eller bare kjenner en eller to, men de jeg kjenner, kjenner alle omtrent. Men vis jeg er med en vennegjenge ute på byen og de møter noen de kjenner, det er ille også. Men ikke så ille som når jeg ikke kjenner noe.

Men det er mye jeg har veldig lyst til og gjøre, men tørr ikke siden angsten har en så stor rolle i livet mitt, jeg ønsker så mange ganger at jeg kunne ha vært ei normal lita jente. Og ikke den redd og angstfulle jenta jeg er nå. Jeg vet ikke hvor leng jeg har lev med angst eller når den kom inn i livet mitt.
Men jeg tenker nok det var når jeg starta på barneskolen, alt var så stor og fremmet. Jeg var jo bare en liten jente, som ikke kjente noen eller viste om verden som var uten for barnhagen.

Jeg har fått mange nydelig, snille og søte venner igjenom blogginga min, vi har alltid snakket om og treffes. De gangen det har vært treff, har det ikke passet eller så tørr jeg ikke og dra dt alene. Men det er ikke bare det som hinder meg i og dra. Jeg er nok ikke bare redd for og dra alene. Men jeg er også redd for hva de vil synes om meg, for de har jo aldri møt meg. De har bare lest hva jeg skriver på bloggen min. Tenk om de ikke liker meg, tenke om de hater meg. Da kommer sånne tanker fort opp i hodet mitt, og jeg tro jo så klart på de også da.

I år skal jeg på konsert, jeg har gruet meg lenge til det, men nå er det verre. Jeg har kjempe lyst, men jeg er livredd for at noe skal skje. Men jeg skal prøve og komme meg på konserten.

En god venn av meg dra alltid på opplegg eller turer som jeg kaller det. Når jeg får vite hva han skal på, leser jeg om det. Og det virker kjempe morsomt og gøy. Jeg ser på bilder fra året før og sånn. Det hadde vært noe for meg det, tenker jeg. Men det er vis ikke så lett. Det er andre gangen jeg har lyst til og melde meg på et opplegg, men tørr ikke. For er redd for at jeg ikke kjenner noen, at jeg vil bli le av, mobbet eller noe verre. Sånn som om at han jeg dra meg, ikke vil være med meg. For at jeg er for dum og teit:(
Men det er ikke bare mennskene som gjør at det er vanskelig nei, men på fleste parten av de opplegga er det aktivitere. Det er ille, for jeg hater hvordan jeg ser ut. ”Og herregud hva vil de mende om meg da?” Og jeg er ikke i bra nok form som alle andre. ”tenke om alle ler av meg, fordi jeg er dårligast?” og at jeg kommer ikke til å klarer og gjør de tinga vi får beskje om. ”se på ho da, hon klarer jo ingenting. Ho er bare teit. Jeg forstår ikke hvorfor ho meldte seg på en gang jeg.” jeg kommer bare til og dumme meg ut, og det er en av de tinga jeg frykter mest. Det er så ille det. Jeg liker ikke oppmerksomhet, jeg vil helst være usynelig for alle sammen.
Men enda en ting som er ille med opplegga, det er at det alltid er mat inne i bilde, det sliter jeg mye med. Jeg klarer nesten ikke og spise foran folk. For da tenker jeg ”se på ho da, at ho tørr og trykke i seg mer mat nå. Ho kommer jo til og runde ned veien her snart. Jeg har aldri sett en så stor elefant før.”
Så til noen av måltiden må man jo pynte seg litt da, og da blir det at jeg må gå men fin tøyet mitt. Og det er ikke noe pent. For da kommer alle arra mine fram, det er jo ikke noe galt med det. Jeg har ikke noe i mot de, de viser at jeg har vært igjenom en vanskelig tid. Og at jeg kom meg igjenom den tiden i livet mitt. Men noen folk har ikke respekt for folk som har arr.
De sitter og glor på arr hele tiden og noen hvisker til naboen om de. Og så glor alle sammen. Men jeg skal fortelle dere jeg, det er ikke noe koselig og bli glo på. Føler seg ut som et misforster da.
Og folk spør så dumt når det gjeder arr. Dere vet det godt hva som har laget arra.

Men det siste jeg vil si da. Er at ALLE som er/var selvskadere dere er ikke misfostra, selv om dere føler dere det til tider. Der er som alle andre, men dere er mer sterk enn andre. For dere har vært igjenom en tung og vanskelig tid i livet deres.
Og folk forstå litt mer folk som sliter med selvskading eller angst eller andre psykise problemer. For det er ikke så lett for de til tider.

Dette ble et litt langt innlegg gitt, men håper dere fikk noe nyttig ut av det. Og at dere likte det.
Jeg vet jeg er feig, ikke bare litt. men kjempe mye. det har vel mesteparten merket her.

Halloween

I dag er det halloween.

så vi hadde opplegg på skolen i dag. de hadde laget et spøkelsehus på en måte.

det var bra laget, hehe. mange av de jeg var på gruppe med ble redde. jeg ble skremt en gang.

nå venter alle sammen på at de skal dra ut på cafè 108. jeg har ikke meldt meg på, for jeg tenke jeg skulle holde meg unna drikking fram over til bursdagen min.

men jeg kjenner nå at jeg har så lyst til å ut og drikke, men jeg kan ikke. eller tørr ikke er et vel bedre og si da.

sist gang jeg var ut og drakk, gikk det ikke bra. og det gjør det nesten aldri når jeg drikker heller.

så jeg er redd for at det samme skal skje denne gangen også, og da blir jeg utvist.

og jeg vil ikke bli utvist, for vis jeg blir det. skuffer jeg mamma,pappa,søstra mi og venner av meg.

jeg skulle ønske jeg var en helt normal jente, som kunne dra ut og drikke med venner uten at det går dårlig. men jeg er ikke noen normal jente jeg nei.

så klart må jeg være gang i fylla, prøver og skade meg eller ta livet mitt. jeg ønsker så at jeg kunne kontroller det. men det går ikke. jeg har prøv og dra ut, uten å drikke. men det gikk heller ikke bra. det ente med at jeg drakk meg dritigs da. så vis noen hadde tatt og satt meg inn på et rom fult av sprit, hadde jeg drukket opp alt sammen. det er helt grusomt at jeg ikke kan kontroller mitt inntak over spriten.

jeg hater meg selv så mye for den jeg er. jeg skulle ønske jeg kunne ha vært søstra min.

ho er så flink til alt sammen, flink på skolen, flink på jobb, flink til og bake og lage mat, flink søster for meg, flink til og ikke drikke.

jeg er så glad for at jeg ha ho som storesøster, den finnes ikke en bedre storesøster her i verden.

Jeg har to andre som jeg er veldig glad i også. som ikke er i familie med meg da.

men de to er som søstre for meg<3>

det er miriam og solveig. miriam er "storesøstra mi" og solveig er "tvilligsøstra mi"

vi tre er som søsken:D vi har det morsomt sammen:D

her er miriam<3

Her er meg og solveig

~*~30~*~

for en dag det har vært i dag. jeg er ikke i form for tiden.

jeg er svimmel og kvelm. men jeg tenker nok det er pågrunn av for lite søvn for tiden.

det er veldig slitsom. jeg vil bare sove lenge igjen. og våkne opp utvilt og glad.

men det virker som en drømme som er veldig langt unna meg.

Jeg er så sliten at jeg orker nesten ikke noe annet, enn å ligge i senga min eller være ute og røyke.

jeg hører på musikk hele dagen, og lever i min egen lille redde verden:(

nå sitter jeg i stua og prøve og være sosial igjen, jeg føler jeg ikke har noen venner her mer. nå etter jeg har vært for meg selv de siste dagene, og jeg vet ikke åssen jeg skal få sakt det til de.

men vil at de skal forstå meg, men jeg vet ikke om de gjør det.

jeg har fått satt på to vaskemaskiner nå, så jeg skal snart opp og henge de opp.

det er godt å få gjort det nå.

nå starter jeg og bli trøtt, men om jeg få sove????? nei da....

jeg vil ut og drikke meg drita full, men kan ikke det. for har ikke råd til det. eller andre ting.

hater døra på afr..... den er så teit... hater det så mye....

i de siste dagen har jeg gått med genser som det står eg er bonde, og bak står det eg er matprodusent. og alle leser det eller kommenterer den. det er så ille... liker ikke det.

hallo, det er jo bare en genser da....... og jeg liker den godt, for at det er en god genser:D

men håper alle sammen får en fin helg:D

~*~30~*~

I dag er det ikke så fint vær her i dag, men det går bra det:)
I dag sto jeg opp halv fem over seks. var ute og tok bilder i den blå timen:)
det var veldig fint, men veldig kaldt...
Fikk noen bra bilder av det:)

men dette er nok den værste dagen etter jeg har flytta nå, men jeg vet ikke hvorfor det.
men jeg føler meg ensom, tenker mye og er lei meg.
jeg tenker at jeg skal gå ut å gå tur, men jeg tørr ikke. for jeg er for redd.
redd for gammle minner....

jeg har hatt mareritt i natt, ikke bare et en gang med to ganger.

Jeg er et null og er verdiløs. føler ingen glede mer. føler ingen lykke mer.
jeg er så ensom... har ingen og snakke med. det virker som om at det er ingen som liker meg på skole, det virker som om de bare er venner med meg, for at jeg har røyk og andre ting...

~*~15~*~

Jeg får ikke sove. for det er kaos i hodet mitt nå:S
om at jeg skal flytte, og åssen det vil går. er det en bra eller dårlig ting?
det er for mye tanker til å få sove. jeg er kjempe trøtt nå.

så når jeg våkner i morra, skal jeg pakke siste rest av tinga:) så er det bare og vente på at søndagen skal komme da:)
jeg gleder meg og gruer meg veldig:) :S huff. livet skal ikke være lett nei...
jeg er redd for å flytte

jeg har en hemmelighet, som jeg ikke tørr og si til andre ennå.
redd hva de vil synes om det:S

~*~5~*~

I dag har jeg ikke gjort noe spesillet.
mamma og pappa kom hjem igjen i dag, hehe:) det var godt.
var kjedelig hjem alene i går, når det tronda...

jeg har vært i godt humør helt til jeg fikk vite noe jeg ikke likte:(
faen jeg viste det ville komme en dag, men håpet at det kunne skjer om mange år framover...

Nå skal jeg legge meg. skal på jobb i morra. så må nok sove nå:) hehe
jeg har nettopp blitt ferdig med de tinga jeg trenger i morra og fram over:D hehe

~*~4~*~

I dag har det vært en dag hvor jeg har slappa av:)
det har vært godt:)
jeg har ligget ute og solet meg lenge i dag, mens jeg hørte på menn som hater kvinner:)

så har jeg og inga vært ute og tatt bilder, det var gøy. og vi hadde det gøy
jeg skal legge ut bilder fra turen på fotobloggen min, og nettby og facebook:)

så nå er jeg litt trøtt, etter og ha gått tur med felix:)
så skal legge meg snart, men nå skal jeg kose meg med buffy:)
Tankene mine er i et helt rot ennå

russetid

Nå er det russetid:(
jeg liker ikke russetiden i år, vet ikke hvorfor men gjør ikke det.
jeg synes det har vært gøy hver år det er russetid, men ikke i år.

nesten alle i klassa min er russ:( jeg vet ikke hvorfor jeg føler det jeg føler. men jeg gjør det. det er ille.
jeg føler meg så utenfor og ensom nå som russetiden har starta. jeg skulle ønske at det ikke fantes russ mer.
orker ikke og føle meg ensom og utenfor. jeg føler meg utestengt også:(
jeg for tårer i øynene av og tenke på det.

jeg vil være en del av samfunnet, men det skjer jo aldri:(
jeg er redd for alt. tørr ikke noe mer.

jeg er et null, jeg er verdiløs

Menn som hater kvinner

I dag var jeg på filmen menn som hater kvinner.
den var en veldig bra film, selv om den fikk opp mange minner og fikk meg til og føle meg uvel.
jeg kjente meg igjen i lisbeth salander. ho var drit kul.
ho spillet bra.

men jeg tørr ikke og legge meg nå, er livredd for at noen skal skje med meg.
jeg får bilder i hodet, som jeg vil ha vekk.
jeg klarer ikke og få de vekk, jeg har skada meg selv igjen mye.
men bildene er forsatt der. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. kommer ikke til og sove noe i natt:(

Søvløs natt

nå er det min første søvløse natt på to uker nå.
det har vært godt og kunne sovet litt.
men nå går det ikke. jeg sitter i senga min og er livredd for at det skal komme noen og ta meg.
jeg vet ikke hva jeg skal gjør jeg, jeg har så lyst til og gå opp til mamma og fortelle åssen jeg har det. men jeg klarer det ikke.
jeg tørr ikke og gå ut døra til rommet mitt, tenk om de som skal ta meg. står utenfor der og venter på meg:(
jeg har prøv og sett på film til og få meg til og sove, men det har ikke hjulpet noe ting.
men jeg trur jeg skal sett på den ny film jeg, bare jeg finner ut åssen film.

Nå om natta kommer alle de vondt og dumme tankene, og de blir bare sterker og sterker. jeg klarer ikke og la være og tenke på det, eller høre på de.

I morra skal jeg på besøk til familien min i asker, så jeg kommer til og være drit trøtt i morra nå.
men må få noe mot det soveproblema mine....

men får prøve og sove igjen. håper jeg klarer og få sove. vis ikke så rydder jeg mer av rommet mitt, er nesten ferdig med det.

Påske

Huff:(

jeg husker før når jeg var liten og glad, da likte jeg påska.
jeg gleda meg til den hver gang.
men jeg har mista den gleden med påskene, påsken er noe drit for meg.
når jeg går rundt i butikker ser jeg at påske handler mye om godteri.
godteri er usunt, men godt. jeg skal aldri spise det mer.

Jeg har sitt i hele dag og tenk på om jeg føler noe om dagen.
jeg føler ikke noe om dagen, jeg vet ikke åssen noe føler mer.
jeg føler ikke lykke, kjærlighet, glad eller sinne mer.
jeg husker ikke åssen det føler en gang.

jeg er så psykik syk om dagen, orker ikke noe mer.
orker ikke og være ute med venner eller noe.
selv om jeg vil og at jeg spør.
men det ender med at jeg blir sitta hjem og tenke på ting.

Det er en liten del i meg, som er den svak. det er den siden av meg som vil ut at alt det jeg sliter med. den vet at det er dumt og gjøre det.
men den kommer ikke til, pågrunnav at den andre delen av meg er så stor og sterk.
den styrer livet mitt, og jeg hører på den. fordi jeg trur at det den sier og menter er sant.
jeg vil ut av dette her, men jeg vil eller ikke:(
jeg er så forvirra om tiden:(

jeg har ingen jeg kan snakke med, for jeg klarer ikke og snakke om ting.
tanker jeg har fått i det siste mer og mer, er at jeg må slutte og slippe folk inn på meg. for det er ikke bra. jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. men jeg gjøre det.
tenker mye på hvorfor jeg måtte bli født, hvorfor kunne jeg heller ikke bare ikke ha blitt født.
jeg orker ikke mer av livet nå.

Jeg er ikke tygg noe steder for tiden, selv om jeg ikke har skada meg på to uker nå.
vet jeg at jeg kommer til og gjøre det igjen snart. jeg tenker mye på og legge meg inn. men det er så lang vente tid at jeg ikke gidder og legge meg inn.
for jeg må eller skal på folkehøyskole til neste år.
jeg vil bli innlagt, men tørr ikke. er redd for det. føler meg uvelkommen der. føler meg til bry for alle der, føler meg teit og dum som ikke klarer og snakke eller skrive ned hva jeg føler.
føler meg utrygg både hjem og når jeg er innlagt.
vis jeg skal bli innlagt, men det går fort. jeg kan ikke vente lenge.

jeg vil se menn som hater kvinner, men tørr ikke og dra alene. for det er skummelt.
og jeg vet at den filmene kommer til og gjøre mye med meg. det gruer jeg meg til.