litt om ting er hos meg nå.

ting har ikke blitt noe bedre enn det var, jeg har brukt meste delen av min fritid til å slappe av og prøv å få slutt på tankene mine:( det har ikke gått så veldig bra, tankene går ikke vekk:( jeg har ikke hatt så mye fritid i det siste ting har gått i et sett for tiden, har vært opptatt hver dag.
jeg har lyst til å bare sette meg ned å gråte som bare det, men klarer ikke. klarer ikke å gråte alene eller når jeg er med noen. jeg har bare lyst til å gråte, men jeg tillater meg ikke det lenger. det er jeg sur på meg selv for det:(

Her kommer en liste over ting jeg skal fortelle om

1: Helsesøster besøk
2: Skole
3: Selvskading
4: psykologtime
5: Leder for konfirmanter
6: Foto
7: vanskeligheten for å si nei til ting
8: Vennskap


Her kommer liste med uttyping.

1: Jeg var med en venn av meg inn til helsesøster en torsdag for to uker siden. Og da skjedde det noe som jeg ikke klarer å få ut av hodet mitt. Det er nesten som det har brent seg fast i hodet mitt. Jeg og vennen min satt der, så gikk vennen min ut, for tlf ringte. Så ble jeg og helsesøster sitte alene igjen i rommet. Jeg tenke ikke så mye over det med en gang. Men tenkt at jeg bør ha gått ut når vennen min måtte ta tlf. Men jeg gjøre ikke det. jeg ble sitte der. Noe jeg nå i etter kant anger på og ikke anger på. Plutselig var helsesøster borte hos meg å strøk meg på armen min, der arra var. Det var drit skummelt, siden jeg ikke takler folk tar på meg. Hva i faen er det som gjør det mot noen de nettopp har sett? Hun sa også at jeg kunne komme inn om alene en gang. Og sa hun noe jeg ikke helt husker, så da gidder jeg ikke å skrive det.

2: Jeg orker ikke mer av skolen nå, er så drit lei. Jeg er ikke fykisk og psykisk sterk til å klarer å gå på skolen, og vet heller ikke hva jeg vil gå. Jeg marker veldig i år at jeg bruker alt på å klarer meg igjennom skoledag, og har ikke krefter til å følge med i timene eller gjøre lekser eller noe. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg vet det ikke er mye igjen av skolen, men jeg orker ikke mer. Og vet at jeg ikke kommer til å bestå i år heller.

3: ikke så bra.

4: Den gikk greit det, selv om jeg ikke helt klarer å svare ærlig på alt ting ennå. Men har blitt litt bedre enn jeg var før. Men sliter forsatt mye med å være oppen om de vanskelig tinga.

5: Det og være leder for konfirmanten, har vært mer slitsomt i år enn før. Jeg vet ikke helt hvorfor det. Men sånn er det. Jeg føler jeg ikke klarer det bra nok mer. Dårlig til alt.

6: Jeg elsker jo å ta fotografer, men har lyst til å prøve å utdanne meg i det. Men føler jeg ikke klarer de teller er god nok:(

7: Jeg har market veldig mye i det siste at jeg slitter med å si nei til ting. Selv om jeg ikke tørr, orker, klarer eller har tid. Tar jeg på meg alltid for mye. Jeg klarer ikke å si nei til ting jeg blir bedt om. For da føler jeg meg som en slem person. Er ikke helt sikker på om det var mer å skrive om det.

8: Vennskap er det ikke heller så lett med om tiden gitt. Jeg har nesten ikke tid til venner så mye mer, det er noe jeg hater. Ikke noe mer å si om det. enn unnskyld til alle vennene mine.

Tusen ting jeg føler

Jeg vet ikke helt åssen jeg skal skrive dette innlegget, men jeg prøver for det.

Først til det som er posetiv da:)
Jeg har verdens nydelig tante unge, som jeg elsker over alt på jorden<3
Hver gang jeg ser han, kan jeg ikke la være å smile og le<3 Han er bare helt nydelig<3 Ingen gjør meg mer glad enn han:)


Og så over til alle mine negative ting. Eller det er jo ikke så mange da, men det er om en ting spesielt.
Jeg fikk vite i går at jeg ikke hadde rett på penger fra nav, siden jeg gikk deltid på skolen. Så jeg måtte vente med å søke igjen til juni sa hun damen.
Jeg hatet at jeg fikk nei, men jeg er ikke sur på de. Jeg er mest sur på meg selv, fordi at jeg ikke klarer noen ting.

Mamma masser hele tiden på at jeg må enten ha en jobb eller gå på skolen til neste år, men det kan jeg ikke. Det forstår hun ikke, jeg vet at ikke dere heller kommer til å forstå det helt. Så jeg skal forklarer det.
Jeg er ikke klar eller sterk nok til å klarer å forsette på skolen, hver gang jeg tviler meg selv til det. Sånn at jeg skal gjøre mamma glad, blir jeg helt tom for energi og styrke at jeg faller helt i bunn igjen. Og det vil jeg ikke. Jeg vil prøve å få livet mitt litt mer på beinene, før jeg kaster meg ut i det.
Og det men jobb, er jeg ikke klar for ennå:( jeg sliter med å jobbe med mennsker eller blant mennsker, det er også noe jeg skal jobbe med framover. Men jeg klarer ikke å få mamma til å forstå at jeg ikke er psykisk sterk eller klar for skole eller jobb nå.

Jeg har så dårlig sanvitighet over får mamma og pappa nå, siden jeg ikke er klar eller frisk nok til å gå på skole eller jobb.
De betaler alt for meg.
Eks på det:
• legetime
• psykologtimer
• ting jeg skal på fritiden noe ganger
• maten jeg får her
• Drivstoffet jeg bruker på bilen deres
• Lånet mitt fra skolen i fjor
• Mobilreningen min
• Alt ting for hunden min

Det er mye de bruker på meg. Jeg føler meg så slem, ekkel og teit mot dem, siden jeg ikke har penger til alt det selv. Hater det så mye. Jeg skulle ønske jeg bare kunne rømme vekk eller gjøre sånn at de slapp å betal alt det for meg eller at de hadde slippet det i det hele tatt. Jeg ønsker jeg kunne ha vært en flink, selvsdenig og frisk datter for dem, men det er jeg ikke:(

Drit dager

Dagen om dagen går ikke så bra gitt. Mora min fant noen av min gammle barberblad. Og nå har ho glemt de eller kastet de:( trur ho har glemt de. Når jeg så de igjen , tenke jeg bare på hvor godt det var å kutte meg med de. Men jeg hater å kjenne den følesen av at jeg savner det. For jeg vil ut av dette her. Men nå ser jeg ikke noe lysxpunkt mer. 
Denne mnd er den beste mnd og den værste mnd. Men det er siden jeg forsatt sliter med å ha mistet begge bestefedderen mine i des for 6 år siden. Vil snakkes med en, men tørr ikke og legge alle mine problemer på den personen. 
Jeg skal snart til psykologen min igjen det er noe jeg ikke har lyst til. Liv redd for og møte på hun drit kjærring igjen:( liker ikke at hun går der, synes ikke hun fortjenner det:(

Bør jeg bli litt mr ærlig på bloggen?

høstferie

Nå har jeg høstferie:D og det er godt.
i dag har jeg hatt besøk av min søster og tante ungen min, og noe mer familie.
det var så godt og se alle tre gullungen mine, noah,henrik og haakon<3
her er et bilde av meg og noah<3


denne uka har jeg ikke helt klar ennå, men jeg vet noe av det

Mandag: skog/fototur:D
Tirsdag:
Onsdag:
Torsdag: fjell/fototur og psykolog
Fredag: Fototur:D
Lørdag: Besøk?
Søndag: Fototur?

jeg håper at den uka her, kan gjør meg godt igjen. huff. ikke noe bra følese inne meg nå. vil bare skrike høyt nå. og få alt ut.
eller få skriv det her. skal prøve og skrive det her

hva skal dere denne uka da?

Slutt på skoleåret

Nå er det slutt for skoleåret på afr. Det har ikke falt meg inn helt ennå, trur jeg.
jeg har ikke synes det vært trist ennå, men det bør jeg jo synes snart.
fikk mange nye venner der oppe, som jeg vet at jeg vil savne.
Tenk på det. i 9 mnd har jeg sett de hver dag, og nå får jeg ikke sett de på lenge.
det er litt rart og tenke over. men tristheten kommer vel om noe dager. når det går opp for meg at det skoleåret er over.

Nå sitter jeg i mitt kjære hjemsted, det er så godt og være hjem igjen.
Når pappa og felix kom på skolen for og hente meg, ble jeg så glad for å se, kjenne og lukte felix igjen.
tenk at jeg har vært vekk fra han i 9mnd. nå skal jeg aldri dra fra han så lenge igjen.
kjøringa hjem gikk veldig fort, synes jeg. og det var bra.
for hjemme hadde jeg en annen liten gutt som venta på meg tenk.
jo. vi passer noah mens janne og mats er i irland. han hadde blitt så stor og nydelig gutt nå.
jeg er så glad at han er her hos oss i morra også. da skal jeg kose og leke med han<3

Nå har jeg vært ute med jea jenta mi<3 så mye jeg har savnet ho:) vi har le så mye. at alt det vonde jeg har tenk på. har blitt borte. det er godt. men nå skal jeg legge meg gitt. skal bare laste inn bilder på data min:)


Tante og gullet til tante<3

tvslave

Felix passer godt på noah<3<3

Klageinnlegg

Jeg trodde det ville bli godt og komme tilbake fra san francisco. Men der tok jeg veldig feil gitt. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn.
Men trur alt ting blir bedre når jeg kommer hjem igjen når skolen er ferdig. Hjem til alle de jeg savner så mye:D gleder meg veldig mye. Det er bare ca 1 uke igjen, selv om det føles som tre år:(
Jeg er fortsatt syk, merker det i hele kroppen. Sliter med og få i meg mat, for det gjør så vondt. Så håper jeg snart blir frisk av forskjølese nå. Orker ikke å gå rundt å føler at jeg ikke klarer og stå oppreist. Jeg var å spiste på alle måltiden på torsdagen å fredagen. Men i dag har jeg bare vært på et av de tre måltiden. Men jeg klarer og få i meg noe å drikke da, det er bedre enn å ikke få i seg noe i det hele tatt.

Men grunnen til at jeg skriver dette innlegg her. Pågrunnav at jeg har en følese inne meg, som jeg vet er ensomhet. Jeg har følt det før. Men har da ikke gidde og tenke så mye over det. Men nå gjør jeg det. Jeg forstår ikke hvorfor det:S
Jeg har selv valgt og holde meg inne på rommet siden jeg er syk og dårlig, sånn at jeg kan være bedre til den siste uka for å være med folk. Men den følesen jeg føler har ikke noe med det å gjøre. Jeg føler meg brukt av de folka jeg kjenner på skolen her. Som jeg trur og følte var mine venner. Vet ikke hvorfor jeg føler det sånn. Men gjør det. Det er slemt av meg og føle. Jeg vil ikke føle det…

Jeg føler at jeg er den alle går til når de trenger røyk, eller noen å snakke med/ eller klage til. Når de ikke har noen andre de kan gjøre det til. Men jeg vil så at jeg tar feil. Men jeg klarer ikke å få det ut av meg. Den følsene sitter så langt inne i meg. For jeg bare er bra nok, når folk trenger røyk, eller skal ha noe å le av. Eller noen å legge problemen sin på. Føler meg som søppel til tider, noe som jeg synes er slemt å føle seg. Ikke over for meg selv, men for de på skolen her.
Jeg klarer ikke å se fram til uka som kommer nå, jeg vil bare pakke og dra, uten og si noe. Orker ikke og tenke på at det er en hel uke igjen på skolen. Har tenk at jeg bare skal være på rommet mitt resten av ukene, og bare gå ut av rommet når jeg skal ut å røyke, eller om jeg skal ringe til mamma og be ho hente meg. Men jeg må prøve å holde ut. For min egen skyld.

Og hva skal vi gjør den uka trur. Jo da, da skal vi vise fram bildene og si litt om ting vi gjore på studieturen. Hjelpe:S:S:S:S:S Jeg har ikke noe å si eller vise fram, ingen ting. Eller jeg har jo det, men det er bare dårlig og folk kommer sikkert til å le og klage på meg. Så tørr ikke og vise noe


Skulle ønske jeg hadde mer selvtilit til meg selv, enn det jeg har. Det er så ille og føle jeg ikke er flink til noe. Jeg klarer ingen ting. Og vis folk sier jeg klarer noe. Trur jeg aldri på de. Tenker bare ”det er bare noe dere sier” Hater det at jeg ikke kan være litt snillere mot meg selv, men det er ikke så lett som jeg håper på heller. Ønsker jeg en gang kan bli det. Men jeg trur nok aldri det kommer til å skje.
Jeg har en fotoblogg, som sikkert alle vet nå. Men vet ikke hvor lenge jeg kommer til og ha det da. Føler meg ikke flink nok til å vise fram bildene mine.

Jeg anner heller ikke hva jeg skal bli heller, har lyst til og forsette med fotografering, men det er ikke noe lett. Når jeg ikke er så flink til å få det til.

Håpet er noe folk, mener er noe som er til å stole på. Men jeg mener ikke det. Jeg har hatt to store håp i mitt liv til nå, og fortsatt har ingen av de blitt oppfylt. Det ser ikke sånn ut heller, så nå har jeg lagt det på is for alltid. Selv om det er dumt mener noen. Men jeg driter i det. Orker ikke å bli skuffa over noe som aldri vil skje i mitt liv. Jeg klarer ikke mer skuffelser i livet nå. Den en håpet mitt tenker jeg fortsatt på hver dag, men da tenker jeg at det må jeg slutte og tenke på. Det klarer jeg til en vist tid igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig og få de håpene, eller bare det jeg vil mest. Men livet går ikke alltid sånn en vil, selv om man trur og håper på det. Som jeg skrev at jeg har to håp bare, er ikke sant jeg er jo mange håp, men det er bare små ting som jeg klarer meg uten. Men noen ting er verre enn andre ting å klarer seg uten.


Håpet på kjærlighet er noe jeg kan se langt etter gitt, jeg venter på den rett for meg, men det skjer aldri gitt. Den jeg ser på som den rette, viser seg å ikke være den rett. Det er ikke noe jeg vet av at den personen har sakt det. Men jeg vet det, for jeg har kjent den personen lenge og vet åssen den personen er. Men selv om jeg vet at jeg aldri kan få den personen, er fortsatt håpet der. Og det er noe som gjør vondt til tider. Jeg forstår ikke hvorfor folk mener at kjærlighet og håp er noe fin ting. Det er det ikke. Jeg har falt av den hesten litt for mange ganger nå.

Sangen til gaute ormåsen stemmer ikke helt god. Kjærlighet er mer en forelskse. Men det mener jeg er helt samme ting, like vondt og grusomt.

Dette ble et litt langt klage innlegg, men som sakt bare og skrive det ned, og dele det med folk.(vis noen leser da). Enn og ha det inne seg til det går helt galt.

Men nå som er litt koselig da, når jeg sto ute og røyka i går. Kom det to piggsvin bort til meg, de gikk og surra rundt og rundt :D de var så søte da:D hehe. Fikk ikke ta bilde av de. Skulle nesten ha hatt med kamera mitt ut da gitt. Det er synd. Det hadde vært morsomt å fått bilder av de:) de virket ikke redd for meg heller, for når jeg skulle gå vekk fra de. Gikk de nærmer meg ;) veldig nydelig og søte piggsvin<3
Når jeg så de, tenke jeg på hvor enkelt livet til dyr må være, uten alt det vi føler. Men det kan hende jeg tar feil. Men ønsker til tider at jeg var et dyr eller at jeg var et annet mennske her i verden. Og jeg vet hvilken dyr og hvilken mennske jeg ville ha vært også.

Dårlig venn?

Jeg har tenke lenge på om jeg er en dårlig venn. samme sånn jeg prøver og tenke på det.
kommer jeg fram til det samme svare hver gang. ja. jeg er en dårlig venn.
jeg ønsker så og være en god venn for alle mine venner:( men jeg klarer ikke det. jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer og være en god venn.

men grunnen til at jeg kom inn på det denne gangen, er pågrunnav en som jeg deler rom med.
for og si det sånn den personen har det ikke godt nå. og så gikk vi ut for og røyke.
Vi satt helt ro og prøve og ro oss ned. men så kom det en veldig ekkel mann, vet ikke om han var gammel eller hva han var.
jeg var redd for og se på han, men han ville ikke la være. han snakket til meg og prøve og få kontakt med meg.
jeg ble bare mer og mer redd, jo mer han snakket til meg. og til slutt ble han veldig sinna. vet ikke om det var på meg.
men alt jeg vet er at det var noe jeg kunne vært for uten. jeg hører ikke og høre stemmen til to personer i hodet mitt.
jeg hater og høre de stemmen, da kommer det bare tilbake minner om det som har skjedd.

nå føler jeg meg redd for alt, redd for å være alene, føler alt er min skyld. føler at ekkel og kvalm av det som har skjedd før.
jeg ønsker ikke at jeg skal føler sånn, jeg skjelver i hele kroppen, men jeg klarer heldigvis og skjule det for de andre.
men jeg har bare lyst til og stikke av går til et sted, som ingen kan finne. langt vekk fra alle sammen.
og en ting til som kommer opp, selvskading kom veldig opp igjen. vil ta noen flere piller av medisinen min, sånn at jeg kan sove over alt sammen eller sove inn. men jeg vet at jeg har mye å leve for. selv om det ikke føler sånn nå.
men jeg tørr ikke og si noe til den som sier jeg kan hjelpe meg eller, pågrunnav vil ikke plage den med så tunge ting eller mørke saker. og jeg er livredd for og bli utvist.
så jeg håper jeg kan ro meg ned litt, sitter i gangen nå, men det gjør ikke ting bedre det heller.
Redd hver gang folk kommer forbi. føler meg veldig teit nå. men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
ting som jeg vil gjøre, kan jeg ikke eller må ikke gjøre. jeg vil bare få alt langt vekk fra meg, vil til et sted hvor alt er godt og bra. et fint og vakker sted. uten mørke, tunge ting og uten alt jeg føler inn meg også. jeg klarer ikke og føle så mye her.

og nå får jeg håpe at dette her hjelper litt, men trur ikke det. men er lov og håpe. måtte bare dele det med noen, siden jeg ikke vil plage noen. men jeg vet jo ikke om lese dette her. men håper ingen av de som leser, blir ille av dette her. det vil jeg aldri at skal skjedd:S

Skummelt

Jeg synes det er så skummelt når folk mener jeg er likt til og ta bilde. Noe jeg ikke synes seg:( liker ikke det jeg, for jeg hater når jeg for og hør at jeg er flink til noe. Selv om jeg ønsker det. Men jeg er ikke flink til og ta bilder eller gjøre noe godt. Men jeg er flink til og ødelegge alt.

forsatt i USA, RIP

I dag skulle vi ha sett om det var ledig plasser på flyet som gikk til amsterdam.
men jeg viste godt at det ikke var det. vet ikke hva jeg synes om det jeg.
jeg orker ikke noe om dagen, jeg er drit lei av alt nå. og det kommer bare til og bli værre og værre skal jeg si.

det er ok og være fast i san Francisco, det er en kjempe fin og flott by.
men jeg er så lei av alt nå. jeg anger så for at jeg ble med til usa. vis jeg hadde vært hjemme, hadde alt vært bra for alle sammen.
Jeg ligger bare på rommet og høre på musikk.

Det jeg føler inne i meg nå:

*Skyldfølese for at vi ikke kommer hjem
*Alt er min feil og skyld
*Lei meg pågrunn av alle de som vil hjem og ikke har det bra her.(min skyld føler det)
*Har ikke noe medisin til og overleve dette her
*Tenker på selvskading igjen:( noe som jeg ikke vil gjøre. prøver og holde meg unna alt som jeg kan skade meg med eller på.
*Føler jeg aldri får se noen av vennene min, familie min, noah, henrik og felix igjen. men ikke mist føler jeg at jeg aldri for se haakon:(
*Jeg føler mye mer også, men jeg vet ikke hva det er.
*Vil snakke med noen, men kann ikke plage de. de har det ille fra før. vil ikke bry de, men teite ting

Jeg ønsker at jeg kunne bare gråte og si alt sammen. men det skjer ikke:(:(:(:(



(bilde finne på nettet)

Over til noe helt annet:

Jeg leste på vg at Ludvigsen var død:( det er trist.
husker hvor godt jeg likte sangen dere.
RIP Ludvigsen

~*~15~*~

Jeg får ikke sove. for det er kaos i hodet mitt nå:S
om at jeg skal flytte, og åssen det vil går. er det en bra eller dårlig ting?
det er for mye tanker til å få sove. jeg er kjempe trøtt nå.

så når jeg våkner i morra, skal jeg pakke siste rest av tinga:) så er det bare og vente på at søndagen skal komme da:)
jeg gleder meg og gruer meg veldig:) :S huff. livet skal ikke være lett nei...
jeg er redd for å flytte

jeg har en hemmelighet, som jeg ikke tørr og si til andre ennå.
redd hva de vil synes om det:S

~*~5~*~

I dag har jeg ikke gjort noe spesillet.
mamma og pappa kom hjem igjen i dag, hehe:) det var godt.
var kjedelig hjem alene i går, når det tronda...

jeg har vært i godt humør helt til jeg fikk vite noe jeg ikke likte:(
faen jeg viste det ville komme en dag, men håpet at det kunne skjer om mange år framover...

Nå skal jeg legge meg. skal på jobb i morra. så må nok sove nå:) hehe
jeg har nettopp blitt ferdig med de tinga jeg trenger i morra og fram over:D hehe

russetid

Nå er det russetid:(
jeg liker ikke russetiden i år, vet ikke hvorfor men gjør ikke det.
jeg synes det har vært gøy hver år det er russetid, men ikke i år.

nesten alle i klassa min er russ:( jeg vet ikke hvorfor jeg føler det jeg føler. men jeg gjør det. det er ille.
jeg føler meg så utenfor og ensom nå som russetiden har starta. jeg skulle ønske at det ikke fantes russ mer.
orker ikke og føle meg ensom og utenfor. jeg føler meg utestengt også:(
jeg for tårer i øynene av og tenke på det.

jeg vil være en del av samfunnet, men det skjer jo aldri:(
jeg er redd for alt. tørr ikke noe mer.

jeg er et null, jeg er verdiløs

Menn som hater kvinner

I dag var jeg på filmen menn som hater kvinner.
den var en veldig bra film, selv om den fikk opp mange minner og fikk meg til og føle meg uvel.
jeg kjente meg igjen i lisbeth salander. ho var drit kul.
ho spillet bra.

men jeg tørr ikke og legge meg nå, er livredd for at noen skal skje med meg.
jeg får bilder i hodet, som jeg vil ha vekk.
jeg klarer ikke og få de vekk, jeg har skada meg selv igjen mye.
men bildene er forsatt der. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. kommer ikke til og sove noe i natt:(

Påske

Huff:(

jeg husker før når jeg var liten og glad, da likte jeg påska.
jeg gleda meg til den hver gang.
men jeg har mista den gleden med påskene, påsken er noe drit for meg.
når jeg går rundt i butikker ser jeg at påske handler mye om godteri.
godteri er usunt, men godt. jeg skal aldri spise det mer.

Jeg har sitt i hele dag og tenk på om jeg føler noe om dagen.
jeg føler ikke noe om dagen, jeg vet ikke åssen noe føler mer.
jeg føler ikke lykke, kjærlighet, glad eller sinne mer.
jeg husker ikke åssen det føler en gang.

jeg er så psykik syk om dagen, orker ikke noe mer.
orker ikke og være ute med venner eller noe.
selv om jeg vil og at jeg spør.
men det ender med at jeg blir sitta hjem og tenke på ting.

Det er en liten del i meg, som er den svak. det er den siden av meg som vil ut at alt det jeg sliter med. den vet at det er dumt og gjøre det.
men den kommer ikke til, pågrunnav at den andre delen av meg er så stor og sterk.
den styrer livet mitt, og jeg hører på den. fordi jeg trur at det den sier og menter er sant.
jeg vil ut av dette her, men jeg vil eller ikke:(
jeg er så forvirra om tiden:(

jeg har ingen jeg kan snakke med, for jeg klarer ikke og snakke om ting.
tanker jeg har fått i det siste mer og mer, er at jeg må slutte og slippe folk inn på meg. for det er ikke bra. jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. men jeg gjøre det.
tenker mye på hvorfor jeg måtte bli født, hvorfor kunne jeg heller ikke bare ikke ha blitt født.
jeg orker ikke mer av livet nå.

Jeg er ikke tygg noe steder for tiden, selv om jeg ikke har skada meg på to uker nå.
vet jeg at jeg kommer til og gjøre det igjen snart. jeg tenker mye på og legge meg inn. men det er så lang vente tid at jeg ikke gidder og legge meg inn.
for jeg må eller skal på folkehøyskole til neste år.
jeg vil bli innlagt, men tørr ikke. er redd for det. føler meg uvelkommen der. føler meg til bry for alle der, føler meg teit og dum som ikke klarer og snakke eller skrive ned hva jeg føler.
føler meg utrygg både hjem og når jeg er innlagt.
vis jeg skal bli innlagt, men det går fort. jeg kan ikke vente lenge.

jeg vil se menn som hater kvinner, men tørr ikke og dra alene. for det er skummelt.
og jeg vet at den filmene kommer til og gjøre mye med meg. det gruer jeg meg til.