Dagene blir bare værre og værre for hver dag:( jeg kan ikke snakke med noen heller.
Alle sier til meg at jeg er flink som ikke hat skadet meg på lenge. Og at jeg er voksen som ikke holder på med sånn tull lenger. Men det er ikke sant:(
jeg blir ikke for voksen. Det er heller ikke noe tull. Jeg sliter jo forsatt, så hvorfor sier de det il meg? At jeg er voksen og ferdig med det tullet. 
Det er vel ikke noe rart at ikke snakker med folk om problemene mine, jeg vil jo ikke skuffe alle sammen som har troen på meg:(
Jeg vil bli frisk, men har forsatt en veldig lang vei å gå. Og nå er jeg tilbake. Vis det humøret hadde hatt nivå fra 1 til 10. Og 1 er på bunn og 10 er beste av alt.
Så vil jeg si at jeg er nok på 3 eller 4 må jeg si:( det er ikke noe bra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg vil ikke fortelle noe at jeg sliter litt mer for dagen nå enn før.
Jeg vil ikke ødelagt jula for familien min eller ødelagt skoleåret heller:s 
Vet ikke hva jeg skal gjør jeg. Føler meg råtten nå, som jeg ikke forteller sånne jeg har det.
Jeg har falt tilbake på selvskading mye igjen. Vis jeg sier det til noen, kommer de sikkert Til å kjefte på meg:( og si at det er bare fordi jeg trenger oppmerksomhetsyk:(

Hater meg selv:( hvorfor kan jeg ikke vare være frisk kg normal som alle andre, eller bare ikke ha finnes:( føler jeg bringer ulykke og sorg til alle jeg kjenner og hele verden:(

Feig jeg???

Feig jeg???

I de siste dagene har jeg gått å tenke på masse ting og saker om meg selv og livet mitt.
Det er jo så mye jeg vil gjøre i livet mitt, men jeg får aldri gjort det. Så jeg har aldri å tenke over hvorfor jeg ikke får gjort noe av de tinga som jeg vil. Men nå har jeg finne det ut gitt.

Mange folk mener at det ikke er så ille og leve med angst, for alle har jo angst da.
Men det finnes mange typer av angst. Alle mennesker her jo så klart angst, mens det er andre mennesker som har angst av en så stor grad. At de ikke tørr eller klarer å overvinne over angsten som de kjenner inne seg. Det er hele grusomt og ha en så stor kraft inne seg, som bestemmer over alt i livet til noen. Angsten er noe av det værste som finnes. Det mener jeg da.
Tenk da du skal synge foran en sal med tusen folk eller bare snakke foran en lærer, så kjenner du at du får en stor klump i magen. Du føler det så tung og trur du ikke klarer og bevege deg. Så kjenner ut det kommer klumper i halsen, sånn at du blir redd for at du ikke klarer og si noe eller at du stammer. Så starter du til og tro du blir rød i ansikte, men det blir du ikke for når du tenker på det. Du starter og svette, prøver og finne et punkt når du kan se for og ro deg ned igjen. Men du finner ingen sted og se. Du blir mer og mer stress, for det virker ut som du har stått der i flere timer. Selv om du bare har stått der i fem min. så kjenner du at du skjerve på hendene. Du prøver og holde dem i ro, sånn at ingen se det. For du er livredd for at andre skal se at du er redd. For hva vil de da tenke om deg?? ”er det noe galt med henne/han eller? Se så dum henne/han er. Klarer jo ikke noen ting?”
Tenk og ha det sånn for hver eneste gang du skal noe med andre mennsker, skal skrive noe til jobb eller noe annet. Det går ikke ann til og tenke seg en gang. For og virkelig vite hvordan det er. Må man ha opplev deg selv.

Er det noen som virkelig vet hvordan det er?

Jeg vet godt hvordan det er. Jeg har aldri før nå, fortsatt hvor stor angst jeg har og hvor mye den styrer livet mitt.

Det går ikke en dag i livet mitt uten at angsten er ved min side, det er helt grusomt.
Det er mange ganger jeg blir i senga for jeg tørr ikke og stå opp og møte den nye dagen og alle de folka jeg kommer til og møte. Men jeg klarer alltid og komme meg opp. For det er heldig vis ikke så stor styrke av angsten det. Den har jeg klart og overvinne litt. Men det er fortsatt mye igjen, til jeg kan klarer og stå opp uten og tenke på de tinga eller uten og kjenne angsten i meg.
Når jeg har klart og stått opp, så er det og finne ut hva en skal gå i og hvordan man skal ha håret sitt. Jeg vet ikke om det er så mange som har kjent angst ved dette her. Men noen ganger har jeg kjempe angst med dette. Jeg føler jeg ikke passer til de type klær, jeg er for feit, jeg har grusomt hår eller at jeg har upopulære klær.
Jeg tør ikke å ta offentlig framkommsmidel heller.
Men det verst angsten min er jo folkemengder da, når jeg er i nærheten av masse folk for jeg panikk. Det er verre når jeg ikke kjenner noen eller bare kjenner en eller to, men de jeg kjenner, kjenner alle omtrent. Men vis jeg er med en vennegjenge ute på byen og de møter noen de kjenner, det er ille også. Men ikke så ille som når jeg ikke kjenner noe.

Men det er mye jeg har veldig lyst til og gjøre, men tørr ikke siden angsten har en så stor rolle i livet mitt, jeg ønsker så mange ganger at jeg kunne ha vært ei normal lita jente. Og ikke den redd og angstfulle jenta jeg er nå. Jeg vet ikke hvor leng jeg har lev med angst eller når den kom inn i livet mitt.
Men jeg tenker nok det var når jeg starta på barneskolen, alt var så stor og fremmet. Jeg var jo bare en liten jente, som ikke kjente noen eller viste om verden som var uten for barnhagen.

Jeg har fått mange nydelig, snille og søte venner igjenom blogginga min, vi har alltid snakket om og treffes. De gangen det har vært treff, har det ikke passet eller så tørr jeg ikke og dra dt alene. Men det er ikke bare det som hinder meg i og dra. Jeg er nok ikke bare redd for og dra alene. Men jeg er også redd for hva de vil synes om meg, for de har jo aldri møt meg. De har bare lest hva jeg skriver på bloggen min. Tenk om de ikke liker meg, tenke om de hater meg. Da kommer sånne tanker fort opp i hodet mitt, og jeg tro jo så klart på de også da.

I år skal jeg på konsert, jeg har gruet meg lenge til det, men nå er det verre. Jeg har kjempe lyst, men jeg er livredd for at noe skal skje. Men jeg skal prøve og komme meg på konserten.

En god venn av meg dra alltid på opplegg eller turer som jeg kaller det. Når jeg får vite hva han skal på, leser jeg om det. Og det virker kjempe morsomt og gøy. Jeg ser på bilder fra året før og sånn. Det hadde vært noe for meg det, tenker jeg. Men det er vis ikke så lett. Det er andre gangen jeg har lyst til og melde meg på et opplegg, men tørr ikke. For er redd for at jeg ikke kjenner noen, at jeg vil bli le av, mobbet eller noe verre. Sånn som om at han jeg dra meg, ikke vil være med meg. For at jeg er for dum og teit:(
Men det er ikke bare mennskene som gjør at det er vanskelig nei, men på fleste parten av de opplegga er det aktivitere. Det er ille, for jeg hater hvordan jeg ser ut. ”Og herregud hva vil de mende om meg da?” Og jeg er ikke i bra nok form som alle andre. ”tenke om alle ler av meg, fordi jeg er dårligast?” og at jeg kommer ikke til å klarer og gjør de tinga vi får beskje om. ”se på ho da, hon klarer jo ingenting. Ho er bare teit. Jeg forstår ikke hvorfor ho meldte seg på en gang jeg.” jeg kommer bare til og dumme meg ut, og det er en av de tinga jeg frykter mest. Det er så ille det. Jeg liker ikke oppmerksomhet, jeg vil helst være usynelig for alle sammen.
Men enda en ting som er ille med opplegga, det er at det alltid er mat inne i bilde, det sliter jeg mye med. Jeg klarer nesten ikke og spise foran folk. For da tenker jeg ”se på ho da, at ho tørr og trykke i seg mer mat nå. Ho kommer jo til og runde ned veien her snart. Jeg har aldri sett en så stor elefant før.”
Så til noen av måltiden må man jo pynte seg litt da, og da blir det at jeg må gå men fin tøyet mitt. Og det er ikke noe pent. For da kommer alle arra mine fram, det er jo ikke noe galt med det. Jeg har ikke noe i mot de, de viser at jeg har vært igjenom en vanskelig tid. Og at jeg kom meg igjenom den tiden i livet mitt. Men noen folk har ikke respekt for folk som har arr.
De sitter og glor på arr hele tiden og noen hvisker til naboen om de. Og så glor alle sammen. Men jeg skal fortelle dere jeg, det er ikke noe koselig og bli glo på. Føler seg ut som et misforster da.
Og folk spør så dumt når det gjeder arr. Dere vet det godt hva som har laget arra.

Men det siste jeg vil si da. Er at ALLE som er/var selvskadere dere er ikke misfostra, selv om dere føler dere det til tider. Der er som alle andre, men dere er mer sterk enn andre. For dere har vært igjenom en tung og vanskelig tid i livet deres.
Og folk forstå litt mer folk som sliter med selvskading eller angst eller andre psykise problemer. For det er ikke så lett for de til tider.

Dette ble et litt langt innlegg gitt, men håper dere fikk noe nyttig ut av det. Og at dere likte det.
Jeg vet jeg er feig, ikke bare litt. men kjempe mye. det har vel mesteparten merket her.

Halloween

I dag er det halloween.

så vi hadde opplegg på skolen i dag. de hadde laget et spøkelsehus på en måte.

det var bra laget, hehe. mange av de jeg var på gruppe med ble redde. jeg ble skremt en gang.

nå venter alle sammen på at de skal dra ut på cafè 108. jeg har ikke meldt meg på, for jeg tenke jeg skulle holde meg unna drikking fram over til bursdagen min.

men jeg kjenner nå at jeg har så lyst til å ut og drikke, men jeg kan ikke. eller tørr ikke er et vel bedre og si da.

sist gang jeg var ut og drakk, gikk det ikke bra. og det gjør det nesten aldri når jeg drikker heller.

så jeg er redd for at det samme skal skje denne gangen også, og da blir jeg utvist.

og jeg vil ikke bli utvist, for vis jeg blir det. skuffer jeg mamma,pappa,søstra mi og venner av meg.

jeg skulle ønske jeg var en helt normal jente, som kunne dra ut og drikke med venner uten at det går dårlig. men jeg er ikke noen normal jente jeg nei.

så klart må jeg være gang i fylla, prøver og skade meg eller ta livet mitt. jeg ønsker så at jeg kunne kontroller det. men det går ikke. jeg har prøv og dra ut, uten å drikke. men det gikk heller ikke bra. det ente med at jeg drakk meg dritigs da. så vis noen hadde tatt og satt meg inn på et rom fult av sprit, hadde jeg drukket opp alt sammen. det er helt grusomt at jeg ikke kan kontroller mitt inntak over spriten.

jeg hater meg selv så mye for den jeg er. jeg skulle ønske jeg kunne ha vært søstra min.

ho er så flink til alt sammen, flink på skolen, flink på jobb, flink til og bake og lage mat, flink søster for meg, flink til og ikke drikke.

jeg er så glad for at jeg ha ho som storesøster, den finnes ikke en bedre storesøster her i verden.

Jeg har to andre som jeg er veldig glad i også. som ikke er i familie med meg da.

men de to er som søstre for meg<3>

det er miriam og solveig. miriam er "storesøstra mi" og solveig er "tvilligsøstra mi"

vi tre er som søsken:D vi har det morsomt sammen:D

her er miriam<3

Her er meg og solveig

~*~30~*~

I dag er det ikke så fint vær her i dag, men det går bra det:)
I dag sto jeg opp halv fem over seks. var ute og tok bilder i den blå timen:)
det var veldig fint, men veldig kaldt...
Fikk noen bra bilder av det:)

men dette er nok den værste dagen etter jeg har flytta nå, men jeg vet ikke hvorfor det.
men jeg føler meg ensom, tenker mye og er lei meg.
jeg tenker at jeg skal gå ut å gå tur, men jeg tørr ikke. for jeg er for redd.
redd for gammle minner....

jeg har hatt mareritt i natt, ikke bare et en gang med to ganger.

Jeg er et null og er verdiløs. føler ingen glede mer. føler ingen lykke mer.
jeg er så ensom... har ingen og snakke med. det virker som om at det er ingen som liker meg på skole, det virker som om de bare er venner med meg, for at jeg har røyk og andre ting...

~*~24~*~

Nå sitter jeg på skolen, vi gjør ikke noe slapper bare av på data.
vi skal i møte klokka elleve om turen vårs til serigve, som er til mandagen.
det skal bli gøy og morsomt og være der borte i en uke:)
gleder meg veldig til og få noe nye oppgaver i foto, selv om jeg ikke er så flink til og ta bilder.
jeg er nok den dårligaste i klassa min.


I dag ringte en fra hamar sykehus meg, for ho ville snakke med meg om en time avtale.
men jeg vil ikke gå til en ny en, men også tenker jeg at det kunne ha vært bra.
men hva skal jeg gjøre???


vet ikke noe mer.....
jeg føler og trur at jeg har mista en god venn av meg:'(


Dagens bilde:

Håp

~*~29~*~

I dag er det et kjempe font vær:) sola skinner og nesten alt er godt.
Jeg har ligget ute og sola meg i hele dag, det er så digg.
jeg har brent cder, som jeg skal ha i bilen i morra. når jeg skal til asker.

i dag skal jeg ikke gjore noe. bare være hjem og slappe av med pappa.
tenke jeg skulle se om jeg dra ut på kampen en tur, men er ikke sikker ennå.
så får se åssen formen min blir.
er dårlig, har ikke noe energi til noe nesten.
orker ikke og være med folk, vil bare være i fred.

~*~8~*~

I dag er jeg kjempe sliten og trøtt.
har ikke sovet nesten på to dager nå.
og jeg kunne ikke sove lenge i dag heller, for jeg var hos T i dag.
det går bedre og bedre for hver gang jeg er der.
det er bra, så da får jeg den hjelpene jeg trenger og jeg er flinker til og snakke nå. men blir nok bedre etter vært.

Så når jeg kom hjem, var det bare og prøve og spise litt, og så komme seg på jobb.
og etter jobben skulle jeg på ungdomsklubb, men orka ikke og være der så lenge.
jeg falt nesten i bakken der. er så svimmel.

så nå ser jeg på buffy og skal sove. må bare spille litt først.
men i dag har jeg vært veldig flink synes jeg. jeg har kasta alle ting som jeg kan skade meg med. føler at jeg har mista en del av meg nå som jeg har kasta de.

<3Sofia Åkerman og Ine Cassandra Schjelderup<3

Sofia åkerman


Ho er en sterk kvinne, som har vert igjenom mye.
Ho er et forbilde for meg, ho har gitt meg håp om at man kan komme seg ut av selvskading.


Ine Cassandra Schjelderup

Du er en vakker,snill og nydelig jente:)
at du har tørt og stått fram på tv og avis om selvskading, er kjempe bra og tøfft av deg.
du har gitt meg håp om at jeg kan komme ut av dette her.
du er mitt forbilde<3'
jeg vil veldig bli bedre kjent med deg<3
se så nydelig og søt ho er:)<3<3

Påske

Huff:(

jeg husker før når jeg var liten og glad, da likte jeg påska.
jeg gleda meg til den hver gang.
men jeg har mista den gleden med påskene, påsken er noe drit for meg.
når jeg går rundt i butikker ser jeg at påske handler mye om godteri.
godteri er usunt, men godt. jeg skal aldri spise det mer.

Jeg har sitt i hele dag og tenk på om jeg føler noe om dagen.
jeg føler ikke noe om dagen, jeg vet ikke åssen noe føler mer.
jeg føler ikke lykke, kjærlighet, glad eller sinne mer.
jeg husker ikke åssen det føler en gang.

jeg er så psykik syk om dagen, orker ikke noe mer.
orker ikke og være ute med venner eller noe.
selv om jeg vil og at jeg spør.
men det ender med at jeg blir sitta hjem og tenke på ting.

Det er en liten del i meg, som er den svak. det er den siden av meg som vil ut at alt det jeg sliter med. den vet at det er dumt og gjøre det.
men den kommer ikke til, pågrunnav at den andre delen av meg er så stor og sterk.
den styrer livet mitt, og jeg hører på den. fordi jeg trur at det den sier og menter er sant.
jeg vil ut av dette her, men jeg vil eller ikke:(
jeg er så forvirra om tiden:(

jeg har ingen jeg kan snakke med, for jeg klarer ikke og snakke om ting.
tanker jeg har fått i det siste mer og mer, er at jeg må slutte og slippe folk inn på meg. for det er ikke bra. jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn. men jeg gjøre det.
tenker mye på hvorfor jeg måtte bli født, hvorfor kunne jeg heller ikke bare ikke ha blitt født.
jeg orker ikke mer av livet nå.

Jeg er ikke tygg noe steder for tiden, selv om jeg ikke har skada meg på to uker nå.
vet jeg at jeg kommer til og gjøre det igjen snart. jeg tenker mye på og legge meg inn. men det er så lang vente tid at jeg ikke gidder og legge meg inn.
for jeg må eller skal på folkehøyskole til neste år.
jeg vil bli innlagt, men tørr ikke. er redd for det. føler meg uvelkommen der. føler meg til bry for alle der, føler meg teit og dum som ikke klarer og snakke eller skrive ned hva jeg føler.
føler meg utrygg både hjem og når jeg er innlagt.
vis jeg skal bli innlagt, men det går fort. jeg kan ikke vente lenge.

jeg vil se menn som hater kvinner, men tørr ikke og dra alene. for det er skummelt.
og jeg vet at den filmene kommer til og gjøre mye med meg. det gruer jeg meg til.