Tusen ting jeg føler

Jeg vet ikke helt åssen jeg skal skrive dette innlegget, men jeg prøver for det.

Først til det som er posetiv da:)
Jeg har verdens nydelig tante unge, som jeg elsker over alt på jorden<3
Hver gang jeg ser han, kan jeg ikke la være å smile og le<3 Han er bare helt nydelig<3 Ingen gjør meg mer glad enn han:)


Og så over til alle mine negative ting. Eller det er jo ikke så mange da, men det er om en ting spesielt.
Jeg fikk vite i går at jeg ikke hadde rett på penger fra nav, siden jeg gikk deltid på skolen. Så jeg måtte vente med å søke igjen til juni sa hun damen.
Jeg hatet at jeg fikk nei, men jeg er ikke sur på de. Jeg er mest sur på meg selv, fordi at jeg ikke klarer noen ting.

Mamma masser hele tiden på at jeg må enten ha en jobb eller gå på skolen til neste år, men det kan jeg ikke. Det forstår hun ikke, jeg vet at ikke dere heller kommer til å forstå det helt. Så jeg skal forklarer det.
Jeg er ikke klar eller sterk nok til å klarer å forsette på skolen, hver gang jeg tviler meg selv til det. Sånn at jeg skal gjøre mamma glad, blir jeg helt tom for energi og styrke at jeg faller helt i bunn igjen. Og det vil jeg ikke. Jeg vil prøve å få livet mitt litt mer på beinene, før jeg kaster meg ut i det.
Og det men jobb, er jeg ikke klar for ennå:( jeg sliter med å jobbe med mennsker eller blant mennsker, det er også noe jeg skal jobbe med framover. Men jeg klarer ikke å få mamma til å forstå at jeg ikke er psykisk sterk eller klar for skole eller jobb nå.

Jeg har så dårlig sanvitighet over får mamma og pappa nå, siden jeg ikke er klar eller frisk nok til å gå på skole eller jobb.
De betaler alt for meg.
Eks på det:
• legetime
• psykologtimer
• ting jeg skal på fritiden noe ganger
• maten jeg får her
• Drivstoffet jeg bruker på bilen deres
• Lånet mitt fra skolen i fjor
• Mobilreningen min
• Alt ting for hunden min

Det er mye de bruker på meg. Jeg føler meg så slem, ekkel og teit mot dem, siden jeg ikke har penger til alt det selv. Hater det så mye. Jeg skulle ønske jeg bare kunne rømme vekk eller gjøre sånn at de slapp å betal alt det for meg eller at de hadde slippet det i det hele tatt. Jeg ønsker jeg kunne ha vært en flink, selvsdenig og frisk datter for dem, men det er jeg ikke:(

Dagene blir bare værre og værre for hver dag:( jeg kan ikke snakke med noen heller.
Alle sier til meg at jeg er flink som ikke hat skadet meg på lenge. Og at jeg er voksen som ikke holder på med sånn tull lenger. Men det er ikke sant:(
jeg blir ikke for voksen. Det er heller ikke noe tull. Jeg sliter jo forsatt, så hvorfor sier de det il meg? At jeg er voksen og ferdig med det tullet. 
Det er vel ikke noe rart at ikke snakker med folk om problemene mine, jeg vil jo ikke skuffe alle sammen som har troen på meg:(
Jeg vil bli frisk, men har forsatt en veldig lang vei å gå. Og nå er jeg tilbake. Vis det humøret hadde hatt nivå fra 1 til 10. Og 1 er på bunn og 10 er beste av alt.
Så vil jeg si at jeg er nok på 3 eller 4 må jeg si:( det er ikke noe bra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg vil ikke fortelle noe at jeg sliter litt mer for dagen nå enn før.
Jeg vil ikke ødelagt jula for familien min eller ødelagt skoleåret heller:s 
Vet ikke hva jeg skal gjør jeg. Føler meg råtten nå, som jeg ikke forteller sånne jeg har det.
Jeg har falt tilbake på selvskading mye igjen. Vis jeg sier det til noen, kommer de sikkert Til å kjefte på meg:( og si at det er bare fordi jeg trenger oppmerksomhetsyk:(

Hater meg selv:( hvorfor kan jeg ikke vare være frisk kg normal som alle andre, eller bare ikke ha finnes:( føler jeg bringer ulykke og sorg til alle jeg kjenner og hele verden:(

Klageinnlegg

Jeg trodde det ville bli godt og komme tilbake fra san francisco. Men der tok jeg veldig feil gitt. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn.
Men trur alt ting blir bedre når jeg kommer hjem igjen når skolen er ferdig. Hjem til alle de jeg savner så mye:D gleder meg veldig mye. Det er bare ca 1 uke igjen, selv om det føles som tre år:(
Jeg er fortsatt syk, merker det i hele kroppen. Sliter med og få i meg mat, for det gjør så vondt. Så håper jeg snart blir frisk av forskjølese nå. Orker ikke å gå rundt å føler at jeg ikke klarer og stå oppreist. Jeg var å spiste på alle måltiden på torsdagen å fredagen. Men i dag har jeg bare vært på et av de tre måltiden. Men jeg klarer og få i meg noe å drikke da, det er bedre enn å ikke få i seg noe i det hele tatt.

Men grunnen til at jeg skriver dette innlegg her. Pågrunnav at jeg har en følese inne meg, som jeg vet er ensomhet. Jeg har følt det før. Men har da ikke gidde og tenke så mye over det. Men nå gjør jeg det. Jeg forstår ikke hvorfor det:S
Jeg har selv valgt og holde meg inne på rommet siden jeg er syk og dårlig, sånn at jeg kan være bedre til den siste uka for å være med folk. Men den følesen jeg føler har ikke noe med det å gjøre. Jeg føler meg brukt av de folka jeg kjenner på skolen her. Som jeg trur og følte var mine venner. Vet ikke hvorfor jeg føler det sånn. Men gjør det. Det er slemt av meg og føle. Jeg vil ikke føle det…

Jeg føler at jeg er den alle går til når de trenger røyk, eller noen å snakke med/ eller klage til. Når de ikke har noen andre de kan gjøre det til. Men jeg vil så at jeg tar feil. Men jeg klarer ikke å få det ut av meg. Den følsene sitter så langt inne i meg. For jeg bare er bra nok, når folk trenger røyk, eller skal ha noe å le av. Eller noen å legge problemen sin på. Føler meg som søppel til tider, noe som jeg synes er slemt å føle seg. Ikke over for meg selv, men for de på skolen her.
Jeg klarer ikke å se fram til uka som kommer nå, jeg vil bare pakke og dra, uten og si noe. Orker ikke og tenke på at det er en hel uke igjen på skolen. Har tenk at jeg bare skal være på rommet mitt resten av ukene, og bare gå ut av rommet når jeg skal ut å røyke, eller om jeg skal ringe til mamma og be ho hente meg. Men jeg må prøve å holde ut. For min egen skyld.

Og hva skal vi gjør den uka trur. Jo da, da skal vi vise fram bildene og si litt om ting vi gjore på studieturen. Hjelpe:S:S:S:S:S Jeg har ikke noe å si eller vise fram, ingen ting. Eller jeg har jo det, men det er bare dårlig og folk kommer sikkert til å le og klage på meg. Så tørr ikke og vise noe


Skulle ønske jeg hadde mer selvtilit til meg selv, enn det jeg har. Det er så ille og føle jeg ikke er flink til noe. Jeg klarer ingen ting. Og vis folk sier jeg klarer noe. Trur jeg aldri på de. Tenker bare ”det er bare noe dere sier” Hater det at jeg ikke kan være litt snillere mot meg selv, men det er ikke så lett som jeg håper på heller. Ønsker jeg en gang kan bli det. Men jeg trur nok aldri det kommer til å skje.
Jeg har en fotoblogg, som sikkert alle vet nå. Men vet ikke hvor lenge jeg kommer til og ha det da. Føler meg ikke flink nok til å vise fram bildene mine.

Jeg anner heller ikke hva jeg skal bli heller, har lyst til og forsette med fotografering, men det er ikke noe lett. Når jeg ikke er så flink til å få det til.

Håpet er noe folk, mener er noe som er til å stole på. Men jeg mener ikke det. Jeg har hatt to store håp i mitt liv til nå, og fortsatt har ingen av de blitt oppfylt. Det ser ikke sånn ut heller, så nå har jeg lagt det på is for alltid. Selv om det er dumt mener noen. Men jeg driter i det. Orker ikke å bli skuffa over noe som aldri vil skje i mitt liv. Jeg klarer ikke mer skuffelser i livet nå. Den en håpet mitt tenker jeg fortsatt på hver dag, men da tenker jeg at det må jeg slutte og tenke på. Det klarer jeg til en vist tid igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig og få de håpene, eller bare det jeg vil mest. Men livet går ikke alltid sånn en vil, selv om man trur og håper på det. Som jeg skrev at jeg har to håp bare, er ikke sant jeg er jo mange håp, men det er bare små ting som jeg klarer meg uten. Men noen ting er verre enn andre ting å klarer seg uten.


Håpet på kjærlighet er noe jeg kan se langt etter gitt, jeg venter på den rett for meg, men det skjer aldri gitt. Den jeg ser på som den rette, viser seg å ikke være den rett. Det er ikke noe jeg vet av at den personen har sakt det. Men jeg vet det, for jeg har kjent den personen lenge og vet åssen den personen er. Men selv om jeg vet at jeg aldri kan få den personen, er fortsatt håpet der. Og det er noe som gjør vondt til tider. Jeg forstår ikke hvorfor folk mener at kjærlighet og håp er noe fin ting. Det er det ikke. Jeg har falt av den hesten litt for mange ganger nå.

Sangen til gaute ormåsen stemmer ikke helt god. Kjærlighet er mer en forelskse. Men det mener jeg er helt samme ting, like vondt og grusomt.

Dette ble et litt langt klage innlegg, men som sakt bare og skrive det ned, og dele det med folk.(vis noen leser da). Enn og ha det inne seg til det går helt galt.

Men nå som er litt koselig da, når jeg sto ute og røyka i går. Kom det to piggsvin bort til meg, de gikk og surra rundt og rundt :D de var så søte da:D hehe. Fikk ikke ta bilde av de. Skulle nesten ha hatt med kamera mitt ut da gitt. Det er synd. Det hadde vært morsomt å fått bilder av de:) de virket ikke redd for meg heller, for når jeg skulle gå vekk fra de. Gikk de nærmer meg ;) veldig nydelig og søte piggsvin<3
Når jeg så de, tenke jeg på hvor enkelt livet til dyr må være, uten alt det vi føler. Men det kan hende jeg tar feil. Men ønsker til tider at jeg var et dyr eller at jeg var et annet mennske her i verden. Og jeg vet hvilken dyr og hvilken mennske jeg ville ha vært også.

1.des

Her er det noen bilder fra min 1.des i moelv:D:D
Det er så vakker og nydelig ute nå, som det er snø
Det finnes ikke bedre medisin mot tristhet og deprisjon, enn snø for meg:D:D elsker snø over alt på jord.
Nå er det bare 15 dager igjen til jeg kommer hjem, gleder meg så mye<3 savner felix gutten min<3
Det er 31 dager til jeg blir tante:) vis han kommer på treminen da:) det håper jeg på:)






Nå sitter jeg på rommet mitt og ser på sitter på rommet og koser meg med jul i blåfjell, jul i skomakergata, jul i valhall og amalies jul:D:D og strikker:D:D

Halloween

I dag er det halloween.

så vi hadde opplegg på skolen i dag. de hadde laget et spøkelsehus på en måte.

det var bra laget, hehe. mange av de jeg var på gruppe med ble redde. jeg ble skremt en gang.

nå venter alle sammen på at de skal dra ut på cafè 108. jeg har ikke meldt meg på, for jeg tenke jeg skulle holde meg unna drikking fram over til bursdagen min.

men jeg kjenner nå at jeg har så lyst til å ut og drikke, men jeg kan ikke. eller tørr ikke er et vel bedre og si da.

sist gang jeg var ut og drakk, gikk det ikke bra. og det gjør det nesten aldri når jeg drikker heller.

så jeg er redd for at det samme skal skje denne gangen også, og da blir jeg utvist.

og jeg vil ikke bli utvist, for vis jeg blir det. skuffer jeg mamma,pappa,søstra mi og venner av meg.

jeg skulle ønske jeg var en helt normal jente, som kunne dra ut og drikke med venner uten at det går dårlig. men jeg er ikke noen normal jente jeg nei.

så klart må jeg være gang i fylla, prøver og skade meg eller ta livet mitt. jeg ønsker så at jeg kunne kontroller det. men det går ikke. jeg har prøv og dra ut, uten å drikke. men det gikk heller ikke bra. det ente med at jeg drakk meg dritigs da. så vis noen hadde tatt og satt meg inn på et rom fult av sprit, hadde jeg drukket opp alt sammen. det er helt grusomt at jeg ikke kan kontroller mitt inntak over spriten.

jeg hater meg selv så mye for den jeg er. jeg skulle ønske jeg kunne ha vært søstra min.

ho er så flink til alt sammen, flink på skolen, flink på jobb, flink til og bake og lage mat, flink søster for meg, flink til og ikke drikke.

jeg er så glad for at jeg ha ho som storesøster, den finnes ikke en bedre storesøster her i verden.

Jeg har to andre som jeg er veldig glad i også. som ikke er i familie med meg da.

men de to er som søstre for meg<3>

det er miriam og solveig. miriam er "storesøstra mi" og solveig er "tvilligsøstra mi"

vi tre er som søsken:D vi har det morsomt sammen:D

her er miriam<3

Her er meg og solveig

~*~29~*~

I dag fikk vi vite det nye tema for ukes bilde. tema var posetiv.

jeg har ennå ikke fått noe ide til det, men får håpe det kommer etterhvert.

og dere kan komme med forslag til meg, vis dere vil.

vis jeg ikke kommer på noe, levere jeg ikke noe.

tema for ukes bilde for uke 44 var lyd. så jeg har lagt det ut på fotobloggen min.

så det er bare og gå inn der og se på det, og si hva dere mener om det.

her er linken : http://drusillasfotoblogg.blogspot.com/

I dag har jeg ikke vært i form, er sliten, trøtt, vondt i ryggen og magen og jeg er veldig svimmel.

nå sitter jeg i stua og slapper av, mens jeg hører på tokio hotel sitt nye album. det er bra.

og i dag kom konsert billetten min til tokio hotel den 3 mars:D gleder meg veldig mye det den:D

jeg er veldig redd for søstra min for tiden, siden alt det opp styret med svineinfulensa. huff. jeg får håpe og be om at alt går bra med henne<3

men nå skal jeg slappe av videre og se på true blood:D

Det nygdligset bilde eg har sett på lenge

Dårlig dag

Dagen i dag har ikke vært noe gøy.

for det har vært FN-dagen, så vi har hatt opplegg i hele dag. og det var så kjedelig.

men det startet og snø litt i dag:D det gjøre meg glad.

Nå har neste alle dra ut for og drikke, jeg hadde også veldig lyst. men jeg kan ikke. for jeg er ikke stabil i fylla.

nå kjenner jeg at jeg sliter veldig mye, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjør av meg selv.

jeg har så lyst og ut og drikke meg drita, skade meg selv så mye jeg kan og orker.

men jeg vil ikke det, for vil ikke skuffe mamma eller andre som har tro på meg.

jeg kjenner kuttetrangen er så stor at det tar knekken på meg snart. jeg blir gal og forbannet på alle sammen nå om dagen.

jeg orker ikke og være sosial, men må prøve på det. sånn at jeg ikke gjør noe dumt.

men for det meste i det siste har jeg sittet på rommet mitt og bare lese twilight eller sett på film. men det hjelper ikke noe på humøret mitt.

jeg skulle ønske jeg hadde noe og snakke med her oppe om det. men det har jeg ikke.

jeg har fått mange gode og fine venner her oppe, men ingen kan jeg si alt til.

og det er ingen jeg kan gå til her heller av noen av de voksene på skolen.

jeg skulle så ønske at jeg hadde noen og snakke med, og fortelle alt til. men nei da... men sånn er livet mitt vist..

jeg for prøve og holde ut så lenge jeg kan da, men vet ikke hvor lange jeg holder ut med det.

jeg føler meg så alene, ensom og verdiløs. jeg vil bare borte her fra, for en liten stund.

og det er heller ingen og sende meld med eller ringe til.

jeg har også tenk på at vist det forsetter i flere uker fram over og bare blir værre, tenker jeg meg at jeg kommer nok til og dra hjem og legge meg selv inn igjen. for min egne sikkerhelt.

det var litt om åssen jeg har hatt det i dag eller nå:(

~*~5~*~

I dag har jeg ikke gjort noe spesillet.
mamma og pappa kom hjem igjen i dag, hehe:) det var godt.
var kjedelig hjem alene i går, når det tronda...

jeg har vært i godt humør helt til jeg fikk vite noe jeg ikke likte:(
faen jeg viste det ville komme en dag, men håpet at det kunne skjer om mange år framover...

Nå skal jeg legge meg. skal på jobb i morra. så må nok sove nå:) hehe
jeg har nettopp blitt ferdig med de tinga jeg trenger i morra og fram over:D hehe

~*~14~*~

I går satt jeg og selget lodd for estland turem:)

jeg gleder meg veldig mye til den turen nå:)

i dag har jeg rydda rommet mitt og vaska det...

onkel kom ned på besøk med henrik i dag;) det var koselig.

han sa navn mitt:) etter en stund dro vi ned på jobben til pappa. og jeg og henrik fikk sitte i brannbilen. selv om jeg har sitte i den før;) hehe

Nå er det ikke lenge til jeg starter på sommerjobben min, jeg gruer meg veldig mye til det

og nå er det heller ikke lenge til jeg flytter:)

her er henrik:)

Søvløs natt

nå er det min første søvløse natt på to uker nå.
det har vært godt og kunne sovet litt.
men nå går det ikke. jeg sitter i senga min og er livredd for at det skal komme noen og ta meg.
jeg vet ikke hva jeg skal gjør jeg, jeg har så lyst til og gå opp til mamma og fortelle åssen jeg har det. men jeg klarer det ikke.
jeg tørr ikke og gå ut døra til rommet mitt, tenk om de som skal ta meg. står utenfor der og venter på meg:(
jeg har prøv og sett på film til og få meg til og sove, men det har ikke hjulpet noe ting.
men jeg trur jeg skal sett på den ny film jeg, bare jeg finner ut åssen film.

Nå om natta kommer alle de vondt og dumme tankene, og de blir bare sterker og sterker. jeg klarer ikke og la være og tenke på det, eller høre på de.

I morra skal jeg på besøk til familien min i asker, så jeg kommer til og være drit trøtt i morra nå.
men må få noe mot det soveproblema mine....

men får prøve og sove igjen. håper jeg klarer og få sove. vis ikke så rydder jeg mer av rommet mitt, er nesten ferdig med det.