Jeg trodde det ville bli godt og komme tilbake fra san francisco. Men der tok jeg veldig feil gitt. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det sånn.
Men trur alt ting blir bedre når jeg kommer hjem igjen når skolen er ferdig. Hjem til alle de jeg savner så mye:D gleder meg veldig mye. Det er bare ca 1 uke igjen, selv om det føles som tre år:(
Jeg er fortsatt syk, merker det i hele kroppen. Sliter med og få i meg mat, for det gjør så vondt. Så håper jeg snart blir frisk av forskjølese nå. Orker ikke å gå rundt å føler at jeg ikke klarer og stå oppreist. Jeg var å spiste på alle måltiden på torsdagen å fredagen. Men i dag har jeg bare vært på et av de tre måltiden. Men jeg klarer og få i meg noe å drikke da, det er bedre enn å ikke få i seg noe i det hele tatt.
Men grunnen til at jeg skriver dette innlegg her. Pågrunnav at jeg har en følese inne meg, som jeg vet er ensomhet. Jeg har følt det før. Men har da ikke gidde og tenke så mye over det. Men nå gjør jeg det. Jeg forstår ikke hvorfor det:S
Jeg har selv valgt og holde meg inne på rommet siden jeg er syk og dårlig, sånn at jeg kan være bedre til den siste uka for å være med folk. Men den følesen jeg føler har ikke noe med det å gjøre. Jeg føler meg brukt av de folka jeg kjenner på skolen her. Som jeg trur og følte var mine venner. Vet ikke hvorfor jeg føler det sånn. Men gjør det. Det er slemt av meg og føle. Jeg vil ikke føle det…
Jeg føler at jeg er den alle går til når de trenger røyk, eller noen å snakke med/ eller klage til. Når de ikke har noen andre de kan gjøre det til. Men jeg vil så at jeg tar feil. Men jeg klarer ikke å få det ut av meg. Den følsene sitter så langt inne i meg. For jeg bare er bra nok, når folk trenger røyk, eller skal ha noe å le av. Eller noen å legge problemen sin på. Føler meg som søppel til tider, noe som jeg synes er slemt å føle seg. Ikke over for meg selv, men for de på skolen her.
Jeg klarer ikke å se fram til uka som kommer nå, jeg vil bare pakke og dra, uten og si noe. Orker ikke og tenke på at det er en hel uke igjen på skolen. Har tenk at jeg bare skal være på rommet mitt resten av ukene, og bare gå ut av rommet når jeg skal ut å røyke, eller om jeg skal ringe til mamma og be ho hente meg. Men jeg må prøve å holde ut. For min egen skyld.
Og hva skal vi gjør den uka trur. Jo da, da skal vi vise fram bildene og si litt om ting vi gjore på studieturen. Hjelpe:S:S:S:S:S Jeg har ikke noe å si eller vise fram, ingen ting. Eller jeg har jo det, men det er bare dårlig og folk kommer sikkert til å le og klage på meg. Så tørr ikke og vise noe
Skulle ønske jeg hadde mer selvtilit til meg selv, enn det jeg har. Det er så ille og føle jeg ikke er flink til noe. Jeg klarer ingen ting. Og vis folk sier jeg klarer noe. Trur jeg aldri på de. Tenker bare ”det er bare noe dere sier” Hater det at jeg ikke kan være litt snillere mot meg selv, men det er ikke så lett som jeg håper på heller. Ønsker jeg en gang kan bli det. Men jeg trur nok aldri det kommer til å skje.
Jeg har en fotoblogg, som sikkert alle vet nå. Men vet ikke hvor lenge jeg kommer til og ha det da. Føler meg ikke flink nok til å vise fram bildene mine.
Jeg anner heller ikke hva jeg skal bli heller, har lyst til og forsette med fotografering, men det er ikke noe lett. Når jeg ikke er så flink til å få det til.
Håpet er noe folk, mener er noe som er til å stole på. Men jeg mener ikke det. Jeg har hatt to store håp i mitt liv til nå, og fortsatt har ingen av de blitt oppfylt. Det ser ikke sånn ut heller, så nå har jeg lagt det på is for alltid. Selv om det er dumt mener noen. Men jeg driter i det. Orker ikke å bli skuffa over noe som aldri vil skje i mitt liv. Jeg klarer ikke mer skuffelser i livet nå. Den en håpet mitt tenker jeg fortsatt på hver dag, men da tenker jeg at det må jeg slutte og tenke på. Det klarer jeg til en vist tid igjen. Hvorfor skal det være så vanskelig og få de håpene, eller bare det jeg vil mest. Men livet går ikke alltid sånn en vil, selv om man trur og håper på det. Som jeg skrev at jeg har to håp bare, er ikke sant jeg er jo mange håp, men det er bare små ting som jeg klarer meg uten. Men noen ting er verre enn andre ting å klarer seg uten.
Håpet på kjærlighet er noe jeg kan se langt etter gitt, jeg venter på den rett for meg, men det skjer aldri gitt. Den jeg ser på som den rette, viser seg å ikke være den rett. Det er ikke noe jeg vet av at den personen har sakt det. Men jeg vet det, for jeg har kjent den personen lenge og vet åssen den personen er. Men selv om jeg vet at jeg aldri kan få den personen, er fortsatt håpet der. Og det er noe som gjør vondt til tider. Jeg forstår ikke hvorfor folk mener at kjærlighet og håp er noe fin ting. Det er det ikke. Jeg har falt av den hesten litt for mange ganger nå.
Sangen til gaute ormåsen stemmer ikke helt god. Kjærlighet er mer en forelskse. Men det mener jeg er helt samme ting, like vondt og grusomt.
Dette ble et litt langt klage innlegg, men som sakt bare og skrive det ned, og dele det med folk.(vis noen leser da). Enn og ha det inne seg til det går helt galt.
Men nå som er litt koselig da, når jeg sto ute og røyka i går. Kom det to piggsvin bort til meg, de gikk og surra rundt og rundt :D de var så søte da:D hehe. Fikk ikke ta bilde av de. Skulle nesten ha hatt med kamera mitt ut da gitt. Det er synd. Det hadde vært morsomt å fått bilder av de:) de virket ikke redd for meg heller, for når jeg skulle gå vekk fra de. Gikk de nærmer meg ;) veldig nydelig og søte piggsvin<3
Når jeg så de, tenke jeg på hvor enkelt livet til dyr må være, uten alt det vi føler. Men det kan hende jeg tar feil. Men ønsker til tider at jeg var et dyr eller at jeg var et annet mennske her i verden. Og jeg vet hvilken dyr og hvilken mennske jeg ville ha vært også.
2. mai 2010
Klageinnlegg
24. oktober 2009
Dårlig dag
Dagen i dag har ikke vært noe gøy.
Lagt inn av Cilla kl. 22:17 1 kommentarer
Etiketter: Dagbok, Ensom, Familie, livet, selvskading, Skole, Trist, Verdiløs
30. september 2009
~*~30~*~
I dag er det ikke så fint vær her i dag, men det går bra det:)
I dag sto jeg opp halv fem over seks. var ute og tok bilder i den blå timen:)
det var veldig fint, men veldig kaldt...
Fikk noen bra bilder av det:)
men dette er nok den værste dagen etter jeg har flytta nå, men jeg vet ikke hvorfor det.
men jeg føler meg ensom, tenker mye og er lei meg.
jeg tenker at jeg skal gå ut å gå tur, men jeg tørr ikke. for jeg er for redd.
redd for gammle minner....
jeg har hatt mareritt i natt, ikke bare et en gang med to ganger.
Jeg er et null og er verdiløs. føler ingen glede mer. føler ingen lykke mer.
jeg er så ensom... har ingen og snakke med. det virker som om at det er ingen som liker meg på skole, det virker som om de bare er venner med meg, for at jeg har røyk og andre ting...
Lagt inn av Cilla kl. 19:17 3 kommentarer
Etiketter: Dagbok, Ensom, Psykisk helse, Redd, Syk, Tanker, Trist, Verdiløs
26. september 2009
~*~26~*~
Nå sitter jeg i stua, kjeder livet av meg.
nesten alle er ute og drikke i dag. men det er godt og være her, for da får jeg tenke litt på ting og tang.
det er så mye som surrer rundt i hodet mitt, for mye kaos i hodet.
Til mandagen skal vi dra til grebbestad, og det blir gøy og skummelt da.
men jeg overlever nok.
Neste søndag skal jeg til syden igjen:D:D:D:D det blir bra, gleder meg til og komme til nefeil igjen. har savnet de så mye.
I helga skal vi lage avis, faen jeg hater det så mye. det er noe drit. liker ikke det.
så gleder meg til denne helga er over:D:D:D
Jeg har fått meg noen venner på skolen, det er jeg sikker på.
har det morsomt og bra her oppe, men er litt trist og skummelt til tiden. men det går bra.
jeg måtte hjelpe en på skolen i dag, men og finne klær, for ho viste ikke hva ho skulle ha på seg når ho skulle ut og drikke. så det var gøy:) at noen trenger mine råd.
Nå tenker jeg at jeg skal ut og røyke, og så lese i twilight<3<3<3 og drømme meg bort<3<3<3<3
27. april 2009
russetid
Nå er det russetid:(
jeg liker ikke russetiden i år, vet ikke hvorfor men gjør ikke det.
jeg synes det har vært gøy hver år det er russetid, men ikke i år.
nesten alle i klassa min er russ:( jeg vet ikke hvorfor jeg føler det jeg føler. men jeg gjør det. det er ille.
jeg føler meg så utenfor og ensom nå som russetiden har starta. jeg skulle ønske at det ikke fantes russ mer.
orker ikke og føle meg ensom og utenfor. jeg føler meg utestengt også:(
jeg for tårer i øynene av og tenke på det.
jeg vil være en del av samfunnet, men det skjer jo aldri:(
jeg er redd for alt. tørr ikke noe mer.
jeg er et null, jeg er verdiløs
4. april 2009
Påskeferie:D
Nå er det endelig påskeferie da. håper den blir bra og at jeg koser meg.
håper at alle dere andre der ut også får en fin og god påske:)
I dag har jeg hjelpa J med og pakke tinga sine, siden ho skal flytte hjem igjen:D
det blir så bra. for nå kan jeg være med ho mer enn jeg var før.
så det gleder jeg meg til.
jeg satt nå og se på kinoweb. og jeg så at det er tre kino jeg må se. hehe
men jeg har ikke penger til alt det.
Jeg føler meg forsatt ensom og redd, selv om jeg er med bestevennen min.
jeg forstår ikke hvorofor jeg føler det sånn.
Men etterhvert skal jeg legge ut dikt jeg har skrivet eller andre har.
god påske
Lagt inn av Cilla kl. 17:20 1 kommentarer
1. april 2009
Ensom
I dag er det første april.
har jeg blitt lurt ennå?? NEI. haha.
og jeg kommer nok ikke til og bli det heller.
Nå sitter jeg inne og ser på tv. charlie og sjokoladefabrikk og koser meg med pepsi max:D
jeg får så lyst på sjokoloade nå:( men jeg kan ikke.
det er usunt:( må holde meg unna alt som er usunt.
Jeg skulle ha vært på skolen i dag, men vi skulle til ås. og jeg forsov meg. så jeg kunne ikke bli med da. siden jeg sto opp en time etter de hadde dratt:( det var litt dumt, jeg hadde gleda meg til og dra dit jeg.
men men ikke alt blir som jeg vil.
Jeg føler meg så ensom, jeg vet ikke hvorfor jeg føler meg så ensom.
jeg har mange gode venner, men selv når jeg er med de. føler jeg meg ensom.
men da føler jeg meg mer ensom, enn jeg gjør når jeg er alene.
Jeg ønsker at jeg kunne våkne opp en dag, og ikke følt:
- Ensom
- Redd
- At jeg ikke er verdifull
- At jeg ikke føler at jeg er til bry
- Meg så feit og stygg
- Trist/Lei meg
- Alle vonde tankene
- Alt det grusomme tinga som har skjedd med meg
Hvorfor kan jeg ikke få det som jeg vil? Har jeg gjort noe galt? siden gud straffer meg sånn:(
noen av de punkte er jo sant. men jeg skulle ønske de ikke var det.
jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre hva meg om dagen, klarer ikke og gjøre noe.
hodet mitt er i en egne verden, så jeg er borte fra den virkelig verden.
jeg har ikke kontroll over noe mer, men jeg må vinne tilbake kontrollene jeg hadde en tid.
