CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

litt om bloggen min

jeg blogger om alt ting, men mest er vel om mine tanker om liver og åssen jeg har det.
det er litt som en dagbok, og det er mye jeg har vært inngjennom som jeg skriver om.
du vis du synes ikke noe om bloggen min, så ikke lese eller kommenter på bloggen.
dette er en måte for meg og få ut alt jeg har i meg som jeg ikke klarer og si.
så dette hjelper meg til og få ut alt som jeg holder inne meg.
men jeg kommer ikke til og slutte og blogg, selv hva folk mener.
jeg har faste leser som liker bloggen min.

6. desember 2010

Dagene blir bare værre og værre for hver dag:( jeg kan ikke snakke med noen heller.
Alle sier til meg at jeg er flink som ikke hat skadet meg på lenge. Og at jeg er voksen som ikke holder på med sånn tull lenger. Men det er ikke sant:(
jeg blir ikke for voksen. Det er heller ikke noe tull. Jeg sliter jo forsatt, så hvorfor sier de det il meg? At jeg er voksen og ferdig med det tullet. 
Det er vel ikke noe rart at ikke snakker med folk om problemene mine, jeg vil jo ikke skuffe alle sammen som har troen på meg:(
Jeg vil bli frisk, men har forsatt en veldig lang vei å gå. Og nå er jeg tilbake. Vis det humøret hadde hatt nivå fra 1 til 10. Og 1 er på bunn og 10 er beste av alt.
Så vil jeg si at jeg er nok på 3 eller 4 må jeg si:( det er ikke noe bra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg vil ikke fortelle noe at jeg sliter litt mer for dagen nå enn før.
Jeg vil ikke ødelagt jula for familien min eller ødelagt skoleåret heller:s 
Vet ikke hva jeg skal gjør jeg. Føler meg råtten nå, som jeg ikke forteller sånne jeg har det.
Jeg har falt tilbake på selvskading mye igjen. Vis jeg sier det til noen, kommer de sikkert Til å kjefte på meg:( og si at det er bare fordi jeg trenger oppmerksomhetsyk:(

Hater meg selv:( hvorfor kan jeg ikke vare være frisk kg normal som alle andre, eller bare ikke ha finnes:( føler jeg bringer ulykke og sorg til alle jeg kjenner og hele verden:(

3 kommentarer:

Ana sa...

Det er vondt å lese at du har det sånn. *klemme*

Har sett at du går til psykolog, går du dit ofte?
Iallefall; bruk h*n for det det er verdt. Husker jeg var veldig skeptisk til psykologen min i begynnelsen, trodde aldri det ville hjelpe noe å snakke med ho, men har med tiden innsett at det hjelper.
Eller så kan du jo bruke bloggen hvis du syns det hjelper..?

Sender deg mange varme tanker, og håper ting snart blir bedre for deg! (:

Anonym sa...

*Styrkeklemmer*

Kathrine sa...

uff, vennen. du må ikkje skjula noko, det gjer det berre verre. Har ikkje mange ord idag, men eg e gla i deg.