Vanskelig

Livet mitt er vanskelig nå, men heldig vis ikke så vanskelig at jeg har gitt opp å kampen mot lyset igjen:)

Jeg ønsker så å komme meg ut av selvskadingen, men jeg føler jeg ikke kommer til å klarer det og trur ikke at jeg har nok styrke eller viljestyrke til det:(

jeg har en jeg snakker mye med om alt, jeg er kjempe glad i den personen<3 og den personen er en veldig god venn og støttespiller<3
men jeg forstår meg også veldig godt på den personen. den personen trur at jeg er avhenging av selvskading og mener at og holde seg unna selvskading i noen mnd ikke er så veldig bra. men over et år er det som er bra. jeg forstår jo godt det, men jeg blir litt lei meg for det. for noe ganger virker det som om den personen heller ikke har tro på meg at jeg skal komme ut av det. men jeg vet ikke om han trur jeg noen gang klarer det.

jeg vet ikke helt om jeg klarer å forklarer det så bra for dere, og jeg trur ikke jeg vet har tolket det den personen sa til meg helt riktig heller. sorry, vis den personen leser dette her. men det er sånn jeg føler det bare. og det er mitt teite hodet som gjøre. hehe.

men jeg skulle ønske jeg kunne fått forklaret til den personen at jeg prøver å komme ut av det, men at jeg kan få tilbake fall. (selv om jeg håper jeg slipper det) men det virker ikke ut som den personen forstår det:( det sårer meg litt. for da føler jeg at jeg skuffer den personen, vis jeg får et tilbake fall en gang i framtiden:(
hater meg selv, for at jeg ikke bare kan slutte med alt dette med en gang og aldri gjøre det mer. hvorfor må det var så vanskelig å komme ut av dette helvete:(

hvorfor kan jeg ikke være normal og en frisk å glad jente???
Bør jeg bli skuffet, vis jeg får tilbake fall en gang?(selv om jeg håper at jeg ikke får det)
har den personen rett om at å være skadefri i noen mnd ikke er bra?