CLICK HERE FOR BLOGGER TEMPLATES AND MYSPACE LAYOUTS »

litt om bloggen min

jeg blogger om alt ting, men mest er vel om mine tanker om liver og åssen jeg har det.
det er litt som en dagbok, og det er mye jeg har vært inngjennom som jeg skriver om.
du vis du synes ikke noe om bloggen min, så ikke lese eller kommenter på bloggen.
dette er en måte for meg og få ut alt jeg har i meg som jeg ikke klarer og si.
så dette hjelper meg til og få ut alt som jeg holder inne meg.
men jeg kommer ikke til og slutte og blogg, selv hva folk mener.
jeg har faste leser som liker bloggen min.

1. oktober 2009

Kjære gode venn<3

Dette er til en god venn, og håper den forstår at det er om seg.....
Jeg vet ikke helt åssen jeg skal få sakt alt sammen til deg, eller skrive alt sammen.
Det er så vanskelig... Det er vanskelig og får klarer.
Men jeg må prøve.


Jeg er veldig lei meg for alt det som jeg har gjort og sakt til deg. jeg skulle ikke la mitt sinne gå utover deg eller andre mennsker i livet mitt. Når det var meg selv jeg var sint på.
Jeg savner deg og de gode stundene vi hadde sammen. Jeg har bare gode minner med deg, ingen dårlige.
Jeg vet at jeg er vært en veldig dårlig og slem venn mot deg i det siste. og jeg forstår om du er lei deg, for sånn jeg har oppført meg.
Og de grunnene som er grunnen til ta jeg har oppført meg sånn, er ikke gode nok grunner til og oppføre seg sånn mot sin venn.
Jeg vil være med deg igjen og snakke med deg om alt sammen. Og ha det like morsomt og gøy sammen. Du er en av de vennen mine som betyr mest for meg. Og jeg vet at jeg har såra deg veldig mye. Jeg klarer ikke og tilgi meg selv for at jeg har vært dårlig venn og en dritsekk mot deg.
Jeg vet jeg har lovet og fortelle deg hvorfor jeg var sånn mot deg, men jeg har ikke klart det. For jeg har vært redd for hva du vil trur og om du forsatt vil være venn med meg.

Jeg vet nå eller vist lenge at det jeg gjøre, ikke var den rette måten og gjøre det på. For det jeg var mest redd for skjedde for det.
Og det var og miste deg som den gode vennen du er. Jeg ville aldri miste deg som den gode vennen du var i livet mitt. Og jeg vet at det er dumt og komme med dette her nå, så langt etter.
Men jeg må få det ut og fortelle det, for jeg har villet det lenge. Men har aldri tørt det.
Så derfor er jeg så feig og tar det her og skriver det ned.
Men de grunnen til at jeg oppførte meg sånn, tar jeg ikke og skriver ned.
For det kan jeg ikke, de må jeg si/fortelle til deg. Og det lover jeg at jeg skal.
Jeg håper at vi forsatt kan være så gode venner vi var en gang, for jeg føler meg tom og som om en del av meg er borte.
Du er den bedre halvdelen av meg. Du er grunnen til at jeg har kommet så langt i livet.
Nå gråter jeg, hver gang jeg hører noe si navn ditt eller snakker om deg. Tenker jeg på alt vi har oppleve sammen og alle de gode tinga vi har gjort sammen.
Jeg må kjempe en kamp med meg selv, for og ikke starte og gråte.


Jeg bryr meg om deg og er kjempe glad i deg<3<3<3<3<3>

I miss YOU
Alt sammen er min feil. og ikke din

0 kommentarer: