svik

Nå kommer det innlegget jeg skulle ha skrive får litt siden, men har ikke det. For jeg vil ikke legge ut et negativ innlegg:( selv om jeg vet det er det beste måten og få lette litt på trykket inne meg.
Jeg skal bare spøre dere om noe før jeg går videre i teksten;) Hva synes dere? Bør jeg skrive negativ innlegg når jeg er i en dårlig periode? Eller skal jeg bare skrive når jeg er i en god periode?
Trenger svar av dere som leser bloggen min<3
Jeg håper heller ikke at dette blir et litt for kjedelig innlegg for dere.

Jeg har det ikke bra, men har det heller ikke det værste periode nå. Men kjenner for hver dag at jeg kommer litt lenger ned. Og noen dager går det litt opp igjen. Sånn har det fortsatt i noen uker nå, men i det siste har det litt mye ned enn opp:(
Jeg sliter med og sove om natt nå. Redd for å sove, siden jeg har vonde drømmer.
Jeg er drit lei av alt nå, mest meg selv. Fordi at jeg ikke snakker sant lenger. Jeg ljuger til alle sammen om åssen jeg har det. Jeg hater meg selv for å gjøre det. Men jeg vil ha det bra, så da ljuger jeg. For jeg trur det vil gjøre at jeg får det bra. Vis jeg forsetter og si at jeg har det bra.

Jeg gjør det fortsatt bra på skolen, og det håper jeg at jeg forsetter med. For jeg skal klarer dette året her. Jeg har det vanskelighet med tilit til folk.

Når jeg kom hjem fra året på folkehøyskolen, fikk jeg en ny psykolog igjen. Jeg gruret meg veldig mye til det. Men det viste seg og bli en bra ting. Jeg fikk tilit det hun. Hun var kjempe flink og jeg klart og snakke med henne om ting. Etter noen mnd hos henne, fikk jeg det bejsken jeg ikke vil få. Jeg måtte nøt til å bytte psykolog eller slutte der. Jeg følte meg sviket. Det er andre gangen jeg mister en god psykolog som jeg har hatt tilit til. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjøre når jeg fikk den bejskene. Men jeg tok og valgte ny psykolog. Selv om jeg ikke ville det. Nå har jeg vært hos hun ny en gang, jeg av første møte følte jeg at hun liker jeg ikke. Men det kan forandre seg. Men føler at jeg ikke kommer til å få noe god og bra tilit til henne nye. Jeg forstår ikke hva hun sier heller. Jeg sliter med og følge med når personen er norsk, men nå som personen snakker dansk og er dansk. Er det veldig vanskelig. Jeg har så lyst å slutte hos hun. Men jeg vet at jeg ikke kan, siden jeg må få hjelp for å komme tilbake til normalt liv. Eller så kan jeg jo høre om å få bytte, men det har jeg heller ikke lyst til. Siden da kan det henn jeg får en mann. Og det er noe jeg ikke vil.
Men det værste var at hun gammle jeg hadde skulle hjelpe meg med overgang til en ny psykolog. Men det gjøre hun ikke, da følte jeg meg sviktet igjen.

jeg har tenke og søke om å få støtte av nav, men legen min mener at jeg ikke har rett til det. Jeg blir sur, selv om han mener det. Kan jeg vel prøve og det. Jeg har bestemmt meg for å prøve.

Dette innlegget her ble ikke helt som jeg trodde det ville bli. Men sånn får det være. Jeg har fått ut noe av det jeg føler inne meg. Før prøver og skrive resten en gang. Og håper jeg klarer og skrive det.

Men jeg er stolt over meg selv, har hatt kuttetrang de siste to ukene. Og jeg har holdt meg unna det:D det er jeg stolt over.