innestengte

jeg er ikke noe menneske nå, eller det virker ikke sånn.
jeg snakker nesten ikke noe mer om dagen. tenke og høre på musikk går dagen mine til.
det gjør jo ikke noe om at jeg ikke er så sosial nå. men jeg håper jeg blir det igjen snart. selv om det er vanskelig.

jeg stenger meg selv inne i meg selv, og tenker så mye. at det kunne trodde at hodet mitt sprekker snart.
men nei da..

skolen om dagen er ikke noe gøy, jeg hater og gå på skolen, vil bare slutte på skolen nå. orker ikke og gå på skolen nå. jeg klarer ikke og få meg med noe. i går var det første gang jeg ga opp litt. men jeg kom meg igjennom det fordet.
men jeg kjenner at jeg er der snart for å gi opp. det er godt kjenner jeg. men mest er det dumt:(
jeg håper det går over, og at jeg får lyst til og gå på skole igjen. for jeg kommer ikke til å klarer dette skole året, vis jeg bare har gitt opp og ikke gidder å prøve.