Jeg vet ikke helt åssen jeg skal skrive dette innlegget, men jeg prøver for det.
Først til det som er posetiv da:)
Jeg har verdens nydelig tante unge, som jeg elsker over alt på jorden<3
Hver gang jeg ser han, kan jeg ikke la være å smile og le<3 Han er bare helt nydelig<3 Ingen gjør meg mer glad enn han:)
Og så over til alle mine negative ting. Eller det er jo ikke så mange da, men det er om en ting spesielt.
Jeg fikk vite i går at jeg ikke hadde rett på penger fra nav, siden jeg gikk deltid på skolen. Så jeg måtte vente med å søke igjen til juni sa hun damen.
Jeg hatet at jeg fikk nei, men jeg er ikke sur på de. Jeg er mest sur på meg selv, fordi at jeg ikke klarer noen ting.
Mamma masser hele tiden på at jeg må enten ha en jobb eller gå på skolen til neste år, men det kan jeg ikke. Det forstår hun ikke, jeg vet at ikke dere heller kommer til å forstå det helt. Så jeg skal forklarer det.
Jeg er ikke klar eller sterk nok til å klarer å forsette på skolen, hver gang jeg tviler meg selv til det. Sånn at jeg skal gjøre mamma glad, blir jeg helt tom for energi og styrke at jeg faller helt i bunn igjen. Og det vil jeg ikke. Jeg vil prøve å få livet mitt litt mer på beinene, før jeg kaster meg ut i det.
Og det men jobb, er jeg ikke klar for ennå:( jeg sliter med å jobbe med mennsker eller blant mennsker, det er også noe jeg skal jobbe med framover. Men jeg klarer ikke å få mamma til å forstå at jeg ikke er psykisk sterk eller klar for skole eller jobb nå.
Jeg har så dårlig sanvitighet over får mamma og pappa nå, siden jeg ikke er klar eller frisk nok til å gå på skole eller jobb.
De betaler alt for meg.
Eks på det:
• legetime
• psykologtimer
• ting jeg skal på fritiden noe ganger
• maten jeg får her
• Drivstoffet jeg bruker på bilen deres
• Lånet mitt fra skolen i fjor
• Mobilreningen min
• Alt ting for hunden min
Det er mye de bruker på meg. Jeg føler meg så slem, ekkel og teit mot dem, siden jeg ikke har penger til alt det selv. Hater det så mye. Jeg skulle ønske jeg bare kunne rømme vekk eller gjøre sånn at de slapp å betal alt det for meg eller at de hadde slippet det i det hele tatt. Jeg ønsker jeg kunne ha vært en flink, selvsdenig og frisk datter for dem, men det er jeg ikke:(
22. februar 2011
Tusen ting jeg føler
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar